Bloggen om Dadaph Serraph

Dadaph tester noe

2011-08-06T00:05:00.003+02:00

Testifest...
Sjekk domenet mitt på dadaph.no forresten!

Dadaph lurer på filmen...

2011-08-02T01:16:00.003+02:00

Okay, dette har plaget meg de siste ukene: Jeg husker glimt fra en film jeg så da jeg var bitteliten...2-3 eller noe. Kan noen hjelpe meg å bli klok på hvilken film dette kan ha vært? Det plager meg ganske dypt.

Den hadde fly, typen WW1-fly...dobbeltdekkere og lignende. Tror hovedpersonen fløy en gul dobbeltdekker. Mener å huske filmen starter med at han lander flyet på et jorde og tar med en unge på flytur.

Jeg mener å huske det var en rivaliserende pilot som også hadde en dobbeltdekker? Jeg kan ta feil.

Mener bestemt at det er en scene hvor en kvinne...eller var det en mann, står på flyvingen mens hovedpersonen flyr rundt. Jeg husker også det er et flyshow, hvor et fly kræsjer...men jeg kan huske feil også her.

Noe jeg husker ganske bestemt er at filmens siste scener er en kamp mellom dobbeltdekkeren og en svart trippeldekker.

Illustrasjonene mine er lite detaljerte fordi jeg ikke husker detaljer(og er litt lat)...

Da jeg så filmen som liten, er den senest fra tidlig 80-tall. Husker bestemt den var i farger, men det er ALT jeg husker. Noen som klarer å hjelpe meg litt?

Dadaph og 22/7

2011-07-27T15:54:00.012+02:00

Vil bare si jeg har det bra. Den 22. satt jeg og ventet på at Arne Bye skulle ta turen fra Trondheim. Da han hadde gått ombord på toget, hørte jeg smellet. Bor ca en mil unna sentrum, men det lød fortsatt som kraftig torden, med et metallisk klang.

Helgen ble ikke helt som planlagt. Vi droppet byturen vår på lørdag og satt klistret til nyhetene store deler av tiden. På søndag dro vi ned og fikk et langt og hyggelig møte med redaktør Kristian Hellesund fra Laksevåg Forlag. Mer om hva som kom ut av det når det blir aktuelt, men er mye godnytt.

Jeg er i live, har så vidt jeg vet ikke mistet noen jeg kjente personlig, men jeg vet aldri før alt er offentliggjort. Flere venner av venner er savnet eller bekreftet, så det er tungt.

Fikk tatt noen bilder i dag:

Det finnes ikke en eneste statue eller skulptur i sentrum som ikke er dekket med blomster.

Stortinget.

Gata mot regjeringskvartalet er åpnet igjen.

VG-bygget...pleide å vente på bussen der.

Blomsterhav overalt...

Opp mot Ground Zero, rett rundt hjørnet der oppe...

Sperringer også denne veien...

Regjeringsbygget...

Legg merke til at klokka fortsatt går og viser riktig tid, ulikt den i Hill Valley...

Dadaph lurte Semic!

2011-07-14T17:36:00.008+02:00

Her er jeg, rydder og sorterer ting og tang. Kommer over noen gode gamle Nintendo-saker. Nintendo Magasinet, som jeg abonnerte på fra høsten 1991 til da det døde og gikk over i Power Player, oversettelsen av svenske Super Power. Dette var gode tider for Nintendo-elskere.

Så finner jeg blad nummer 9 1991, her jeg husket at jeg sendte inn et svar til månedens konkurranse:

Yay! Jeg hadde jo Super Mario Bros 2, så jeg kunne lett svaret på de to første: Flurry og Snifit. Men hvem var tredjemann? Jeg tippet Larry Koopa, han så ut som en Larry. When something smells, it's usually the...

Okey, så gikk noen uker, og denne dumpet ned i postkassa, sammen med et Gameboy-spill:

OMG! jeg vant! Første gang i livet mitt jeg hadde vunnet noe! Og dette på grunn av mine uslåelige Mario-kunnskaper! Game Boy-spillet gav jeg bort til fetteren min, da jeg ikke hadde en GB selv...til gjengjeld fikk jeg låne den i hytt og pine og spilt en del.

Jeg fikk til og med navnet mitt på trykk(hele to ganger) noen nummer senere:

Oioi! Jeg var kjendis nå! Den som har nummer 2 1992 ser det selv! Jeg vant konkurransen! Og sammen med de to andre vinnerne, er fasiten! Larry Koopa! Hah, jeg visste det...

Men vent nå litt? Larry Koopa?
Da jeg endelig fikk Super Mario Bros 3 like etter konkurransen, sa ikke manualen noe annet?

Tydelig Morton Koopa her, og i samtlige andre Mario-spill han har vært med siden.

Så hva skjedde egentlig? Jeg har ikke mange teorier, men:

1: Semic var dumme, originale Nintendo Magasinet var tross alt svensk. Ved siden av Morton i manualen, er det bilde av Larry, og navnet KAN kanskje forveksles med bildet av Morton? Om man virkelig ikke gidder å prøve å se en sammenheng. Men isåfall blir Wendy Morton, og det er bare feil. Dessuten betyr denne teorien at to andre idioter svarte samme feil som meg.

Tror nok heller på:
2: Hundrevis av svar strømmet inn, og da de trakk tre vinnere fra bunken, gikk de ut fra at spørsmålene var så lette at alle hadde dem riktig. Men da de ikke klarte å svare på dem selv, baserte de fasiten på svaret mitt, som var feil.

Noen som har flere teorier? Post gjerne kommentarer.

Og dersom teori 2 stemmer: har jeg lurt Semic trill rundt og snytt dem for et spill. Og fått to andre til å se ut som de ikke engang vet forskjellen på Larry og Morton Koopa!
Jeg velger å offentligjøre dette nå, da jeg ikke lengre tror Egmont vil kontakte meg og kreve spillet tilbake. Det vil jo bety å innrømme at de ble svindlet av en 9-åring!

Dadaph tegner...Harry Potter?

2011-07-12T16:36:00.003+02:00

Ny WIP...men hva er dette? Harry Potter?

Vel, den som lever får se hva dette er for noe...
Har vært stor Harry Potter-fan siden jeg leste den første boka da jeg var på ferie i 2000. I det siste har jeg hørt gjennom lydbøkene mens jeg har tegnet, lenge siden sist, men er nyfrelst. Og når avslutningen endelig kommer på film, passer det jo kanskje bra med en liten hyllest.

Men mens man venter på serien min, her er klassikeren Potter Puppet Pals: The Mysterious Ticking Noise:

Avada kedavra!

Dadaph på Oppdal

2011-07-07T23:22:00.003+02:00

Dagen etter Desucon ble jeg med Lise tilbake til Oppdal. Skulle gjerne hatt en ekstra dag eller to hjemme for å få slappet litt av, men ettersom Lise skulle starte på sommerjobben sin, dro vi allerede på mandag. På Oslo S var det kaos, ettersom smartingene på Jernbaneverket hadde bestemt seg for å stenge samtlige spor inn og ut av Oslo midt i turistsesongen, samtidig som veivesenet hadde bestemt seg for å ha masse veiarbeid på strekningen bussene kjørte.

Vel fremme på Oppdal gikk dagene tregt. Lise var på jobb nesten daglig, og jeg satt i kjelleren og puslet med mitt. Jeg hadde egentlig tenkt å tegne og skrive litt, men det ble knapt noe med det. Jeg fikk spilt gjennom Harry Potter and the Philosopher's Stone på Gamecube, som var et gøyalt lite spill, med tanke på den ekstremt lave prisen.
Lise hadde også hauger med spill som trengte sortering, så det ble en god del sortering og rydding både når hun var på jobb og hjemme. Men det var faktisk ganske koselig jobb syntes jeg.

En dag tok jeg meg også en tur bort på campingen der Lise jobbet. Ettersom sykkelen var ganske falleferdig, bestemte jeg meg for å gå de ca 4 kilometrene hver vei, som egentlig var veldig lite slitsomt, da det er ganske flatt på Oppdal(om vi ser bort fra alle fjellene).

Det ble også flere turer ut for å spise. God burger fra det lokale gatekjøkkenet. Pizza på en kro(der de tullet veldig med fyllet på menyen, men ellers koselig), samt en tur på Peppes, der de hadde en fantastisk ny såkalt "California Style"-pizza(identisk med italiensk, men pyttsan). Denne var ekstremt god, og jeg fatter ikke hvorfor det ikke går an å få denne på hjemmebestilling. Jeg synes vanligvis ikke pizzaene på Peppes er spesielt gode overhodet.

Den 3. juli var jubileumsdagen vår. At noen har holdt ut ett år med en gærning som meg er litt rart å tro, men Lise er så søt og god at hun klarer å tilgi mine absurditeter. Jeg er ganske fantasiløs på gavevalget mitt, så hun fikk en USB-kontroller til PC, formet som en NES-kontroll, samt en lommebok med NES-motiv. Jeg føler jeg burde valgt noe mer romantisk, men det falt tydeligvis i smak.
Selv fikk jeg to anime-figurer, Goku fra Dragonball, og Arale fra Dr. Slump.

Som enorm Toriyama-fan, står disse nå og dekorerer leiligheten min. Tusen takk for gavene kjære. Jeg elsker deg.

Det ble også en middag ute denne dagen. Forsøk på å være romantisk, så spanderte jeg den. Lise tok en talerken med kylling og mye rart, og selv tok jeg en biff med pommes frites og peppersaus. Utrolig godt, kan virkelig anbefale Møllen om noen lesere noensinne er innom Oppdal.

Dagene gikk, og altfor raskt var tiden inne for å dra hjem igjen. Der ble jeg mottatt av en regning som forfaller om ca 15 minutter fordi idiot-nettbanken min har bestemt at Java-loginen ikke skal fungere i dag. Hipp hurra.

Nå prøver jeg å tegne litt, i tillegg til å skrive Dadaph for full guffe, rydde, se etter leiligheter(om noen vet om noe bra utenfor Oslo, si ifra), og ellers spille og slappe av litt.
Det blir en del som skjer denne måneden, men mer om det senere.

Dadaph gjør et Game Boy-kupp

2011-07-07T13:15:00.004+02:00

...så jeg gikk opp på Gamestop for å prøve å finne noen Gamecuber til Lises særdeles episke planer. Dessverre hadde "en fyr fra retro1 allerede raidet dem. Men jeg fant noe annet:

Men så tenkte jeg at jeg skulle spørre etter en Game Boy Advance, da jeg har ønsket meg en i lang tid, da jeg trenger noe jeg kan spille klassiske Game Boy-spill på. Og hva tar de fram? En gullfarget GBA SP med Triforce på. Så godt som strøken. Ikke dyr heller, denne er jo et samlerobjekt. Made my day!

Måtte teste med et Zelda-spill, og jepp, fungerer perfekt med gode gamle Link's Awakening.

Om noen leser dette vil kvitte seg med gamle spill og systemer, er jeg veldig interessert.

Dadaph på Desucon 2011

2011-07-07T00:24:00.010+02:00

Da var det den tiden på året igjen: Desucon.

Lise tok turen ned til Oslo tidlig, slik at vi fikk en god uke å slappe av, kose og forberede oss, noe vi begge trengte. Lise har hatt svenneprøve, som hun bestod med glans, og er nå ikke bare Norgesmester, men også en ekte gullsmed, gratulerer kjære, jeg er utrolig stolt av deg.
Selv hadde jeg masse tegneserier å fullføre, rydding, samt Serietreff-plakaten å tegne.

Plakaten min stod allerede ferdig da Lise tok turen, og Lise fikk laget sin.
På fredagen fikk vi også besøk av "Muffin" og "Fido", som Lise kjenner fra tidligere år på skolen. Jeg kom ikke helt inn i den svært interne sirkelen, men de virket veldig hyggelige. Muffin skulle hjelpe Lise på standen hennes.

På lørdag morgen rigget vi opp standene våre, hånd i hånd, i Oslo Kongressenter. Lise solgte smykker hun hadde laget, blant annet Hyrule Crests fra Zelda og dødstalismaner fra Harry Potter, samt ting hun hadde strikket, som små salamandere og DS-beskyttelsesposer.

Standen til Lise, mens jeg spiser bolle ved siden av.

Selv kom jeg med buttons, både restene fra i fjor og noen nye, samt fanzinen jeg trykket til OCX. Stort 20-kroners-marked. I tillegg prøvde jeg å selge originaler, for 500kr stykket, men fikk ikke solgt noen. Jeg vet det er blodpris, men jeg er så glad i dem at jeg helst ikke vil kvitte meg med dem for noe mindre.

Jeg fikk hjelp av hele Norges Eirik A. Vik på min egen stand. Han hadde tatt turen fra Bergen og møtte oss lørdag morgen. Utrolig utrolig sporty av ham. Kan ikke takke ham nok. Håper han får gjennomført planen om egen artstand neste år.

Salget gikk greit. Ikke supert, men jeg er godt fornøyd da jeg gikk omtrent i null på alt jeg har laget til standen. I tillegg vant jeg visstnok artstand-konkurransen(noe jeg fikk vite da jeg hadde kommet hjem og holdt på med middagen), så jeg får visst den kostnaden også dekket. Det føles dog noe ufortjent, ettersom det var Lise som bidro mest til å dekorere standen min med duk og hjemmestrikkede stultaer.

Jeg må også takke Eirik for sin flotte innsats på standen, blant annet med å sjonglere:

Det ble også litt dassing rundt begge dagene, da jeg fikk Eirik til å passe standen. I årets Desucon-film(som jeg klippet ihop hos Lise på Oppdal, mer om det i et senere innlegg), gikk jeg rundt og filmet både livet, random cosplay, og også artstandene, som alle var utrolig fine.

Jeg ber om tilgivelse for amatør-klippingen. Jeg er selvlært, såvidt, om jeg kan kalle meg det, og plundret mye. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg orker å lage en slik video neste år, selv om jeg har veldig lyst. Time vil sjåv.

Avslutter med dette søte bildet av meg og Lise, samt Snowtroopere og en Jedi fra Nordic Garrison, som alltid er tilbake og utrolig kule.

Takk for Desucon i år! Jeg er tilbake neste år.

Dadaph med Desucon-plakat!

2011-06-21T20:19:00.004+02:00

Hola!
Bare en kjapp oppdatering, da jeg har tegnet plakaten som skal henges på Desucon-standen i dag:

Mulig det kommer noen farger på plass...jeg får se hva jeg rekker og orker, men skal satse på å ha en både penere og mer profesjonell stand i år.

Dadaph tegner Serietreff-plakat!

2011-06-16T23:23:00.006+02:00

TUUUT!
Driver mest og rydder om dagen, og fullfører stultaer og andre småting før sommerens store eventyr starter.
Ble dermed kontaktet av Serienetts Kristian Hellesund, som lurte på om jeg i full fart kunne lage en plakat til Serietreff nummer 3, som foregår på Cafe Mono i Oslo 30. juni.
Har selv ikke anledning til å komme, men jeg tok på meg oppgaven og laget denne plakaten:

Så der har vi den. Mulig det blir en endring til, men til å være en hurtigjobb ble jeg ganske fornøyd....til tross for at perspektivet(tenkte ikke på perspektiv da jeg tegnet) halter litt, og Tatooine Landspeederen til Mads virker noe snodig....nuvel...

Og STOR gratulasjon til Lise med bestått svenneprøve! En ekte gullsmed, i tillegg til Norgesmester. Jeg elsker deg kjære!

Dadaph - Håndverk er hærverk

2011-06-13T01:20:00.003+02:00

Nærmer seg Desucon igjen. I fjor hadde jeg artstand og solgte Narutard-buttons. Disse gikk som varmt hvetebrød.

I år har jeg tenkt å gjenta suksessen. Narutard-buttons er fortsatt til salgs, og i tillegg har jeg utvidet, med buttons fra både Dadaph og Avis Maritima Stulta.
I tillegg til en mengde Stulta-fanziner som ble igjen fra OCX.
Jeg tar også med en haug Stulta-originaler, da jeg vurderer å selge disse, om folk vil kjøpe dem for prisen jeg setter.

Mye deilig på menyen i år! Løp og kjøp!

I tillegg skal kjæresten min Lise ha stand ved siden av meg og selge fantastiske smykker og ting hun har strikket.
Desucon i år er 25-26 juni, i Oslo kongressenter. Det er bare å ta turen innom.

Jeg vurderer også å sitte og tegne bokmerker etter ønsker på stedet, dersom jeg finner et brukbart system på dette.

Dadaph Serraph vs Mørkets hersker

2011-06-09T18:58:00.004+02:00

Jeg vet mange har ventet på dette, og nå kan jeg endelig bekrefte det:
Sagaen om Dadaph Serraph kommer i fargealbum til Raptus til høsten!

Forsiden er ferdig tegnet og jeg er glad for å endelig kunne vise den frem.

I dag, etter å ha vært underlagt taushetserklæring på James Bond-nivå en stund, kan jeg endelig avsløre at Laksevåg forlag og jeg fikk kulturstøtte til nytt Dadaph-album! Dette betyr 32 herlige sider i farger, som inneholder etappe 19-24, som er historien jeg påbegynte våren 2010, etter en lengre pause. Alt, inkludert etappe-overskrifter er med, og som en ekstra bonus tegner jeg også et kort handlingsreferat, som skal gjøre det enklere for både nye og gamle lesere, å hoppe inn i historien der albummet starter. For fans blir det antakeligvis også flere overaskelser.

Jeg gleder meg til å få gitt ut albummet på Raptus. Jeg håper å møte dere der, men svarer gjerne på eventuelle spørsmål om de skulle dukke opp.

Dadaph på Legends

2011-06-02T23:15:00.010+02:00

Hei, paisanos!
Jeg har vært i Stockholm igjen, og som sist på grunn av en spillkonsert, denne gangen Legends, som spilte musikk fra kjente Nintendo-spill.
Hadde igjen med meg Thomas fra Kvinesdal, og sammen dro vi fra Oslo grytidlig tirsdag morgen. Toget vårt gikk 7:25 og var fremme nærmere 16, da over en time forsinket.

Herlig utkikk fra hotellet i år. 9. etasje(teknisk sett 5.) og utkikk rett mot...denne kirken eller moskeen(halvmåne?) eller hva det nå er.

Etter innsjekking og bittelitt avslapping på et utrolig bra hotell(ble overasket da Radisson Blu var det billigste jeg fant), begav vi oss ut i Stockholms gater, på jakt etter mat.
Ble oppmerksom på at det overalt var masse fulle svensker som kjørte rundt på lastebiler og danset. Jeg vet ikke hva det egentlig var, fotballkamp eller homoparade, men vi kalte dem etterhvert for "svenskebusser".

Svenskebuss i all sin prakt! Krysset gågata like ved konserthallen og der vi spiste.

Etter en herlig middag og bittelitt mer trasking i sentrum, var tiden inne. Konserthallen åpnet dørene for utstillingen, som vi møtte opp for å se tidlig.
Dessverre var det ikke verdens største utstilling, med bare et par glassmontere. Men likevel et veldig imponerende skue for samlere:

Game and Watch...masse Game and Watch!

NES og masse tilbehør...blant annet beryktede Power Glove og R.O.B.

Hylle med Zelda. Ikke komplett, men mye bra snadder.

Ettersom vi helst ikke ville ut igjen før konserten, ble vi sittende litt her. Det var da jeg tok frem 3DSen og oppdaget alle Miiene mine. Nerder har med seg 3DSer fikk jeg bekrefte, og antallet Miier på 3DSen min mer enn fordoblet seg iløpet av kvelden. Tror jeg kan slå fast at jeg fikk 35-40 på de korte timene konserten varte. Nå har jeg 59 totalt.

Samme salen som i fjor, bare fra motsatt vinkel.

Konserten startet klokka 20. Dirigent var igjen Arnie Roth, som også var dirigent på fjorårets Distant Worlds II og tidligere også Play.
De startet med å spille musikk fra Starwing, Super Mario Bros, Kirby, Super Metroid, Pikmin, F-Zero, Donkey Kong Country og Super Mario Galaxy. Vanvittig mye bra fra alle spill. Glade låter fra Mario og Kirby, rolige låter fra DKC og Pikmin. Starwing og Mario Galaxy var episk og pompøst, mens Super Metroid serverte blant annet musikken fra Maridia og bittelitt av min personlige favoritt: Lower Norfair.

Det ble en pause på rundt et kvarter, og tid til å hilse på en haug nye Miier.

Etter pausen stod Legend of Zelda på programmet. "Bare ett spill?" var det lett å tenke. Men da det hele startet med en sammenhengende symfoni på rundt 40 minutter, la jeg skepsisen til side. Dette var rett og slett ekstremt fantastisk og episk og alle gode adjektiver. Det ble spilt stort sett alle de kjente låtene som er gjengangere i serien: hovedtemaet, Zelda, Ganon, Deku Forest, Dark World, for å nevne noen av høydepunktene. I tillegg til dette, slo de til for fullt med Fountain of Healing og en ekstremt episk versjon av Windwaker-åpningen helt på slutten.

Virkelig fantastisk konsert!
Anbefales om man liker spillmusikk. Eller om man liker klassisk musikk. Eller om man trenger en overbevisning om at spillmusikk ikke bare er blipper og blopper.

Litt nærmere scenen denne gangen. Kanskje litt for nærme.

Det bar rett tilbake til hotellet, der jeg egentlig sluknet med en gang.
Dagen etter, torsdag, ble det ikke så mye som planlagt. Etter en herlig frokost og utsjekking fra hotellet, ble vi bare sittende på sentralstasjonen og vente. Kjøpte litt snacks og et par spillblader, så tiden skulle gå litt raskere.
Høydepunkter jeg kan nevne er at svensker enten er hyggelige, gale eller dumme, eventuelt alle tre på en gang. Ved siden av meg satt kattedamen fra Simpsons(hun så sånn ut iallefall), og begynte plutselig å snakke sint til meg, da jeg tydeligvis hadde fornærmet hennes på det groveste...eller så hadde stemmene i hodet hennes gjort det for meg. Jeg lot stemmene i hodet hennes fortsette litt til, før hun forsvant indignert.

Varm og slitsom togtur. Endelig hjemme. Flott tur. Vil gjerne tilbake på flere spillkonserter....jeg krysser fingrene for noe i Oslo igjen....og da i Operaen eller et annet verdig sted og ikke i en gymsal, vær så snill!

Dadaph på OCX, dag 2

2011-05-28T19:35:00.004+02:00

Ny dag på OCX. Ny dag hvor jeg glemte kameraet hjemme.

Ble tidlig morgen, da Eirik måtte på standen før åpningstid, og jeg også fant det lurt med blant annet en skikkelig dusj for å ikke skremme vekk for mange potensielle bladkjøpere. Eirik fant seg frem til standen der Kim Holm allerede hadde begynt å gjøre ting klart. Standen hvor jeg skulle sitte, NTF, var heldigvis like ved, og der ble jeg sittende gjennom ganske mye av dagen. Hadde priset fanzinene mine på 30kr...om det var noe sjakktrekk, vet jeg rett og slett ikke, da det kanskje er bittelitt mye for 8 ynkelige svarthvitt-sider, og i tillegg, som Are på standen til Kim og gjengen sa, krever mer veksel enn 20kr....blir litt høyere terskel før folk kjøper da. Jeg fikk uansett solgt akkurat nok til å gå ca i 0 fra kopieringskostnaden, og sett at jeg får solgt på Desucon også, er jeg egentlig fornøyd.

På programmet var det en del interessant, spesielt Krüger og Krogh som jeg nevnte i gårsdagens blogg, en kommende norsk albumserie, i lignende stil som Sprint. Gleder meg veldig til å lese resultatet. Ble gående litt rundt og kikke, hilse på folk, men ble mest standsitting, det er god hvile, og jeg ønsket å få solgt så mye som mulig.

Ble også presentert for temaet til Bobla 3: en hyllest til ting jeg er fan av....om dette omfatter kun tegneserier vet jeg ikke, da det som hovedsakelig fikk meg til å begynne å tegne var Super Mario Bros. Men kunne kanskje vært artig å lage en gritty remake av Knoll og Tott? Får nå se, når den tiden kommer. Time will sjåv.

Tasset hjemover da det stengte. Jeg er ikke noe festmenneske, så jeg står over OCX-festen, hadde antakelig tatt en tur dersom jeg var mindre sltien, for å mingle, men jeg orker rett og slett ikke. Vært lite søvn og mye styr i det siste.

Åja, omtrent ett år siden Ove på Peppes, som gjenfortalt i Escape from Oslo i Bobla 1. Denne historien skjedde da jeg, Arne Bye og Eirik ventet på OCX-festen i fjor. Kjøp Bobla! Buy all our t-shirts and toys!

Dadaph på OCX, dag 1

2011-05-27T23:28:00.006+02:00

Travle dager! OCX, Oslo Comics Expo er igang, og i den forbindelse bestemte jeg meg for å lage meg en Fanzine og selge, noe jeg aldri har gjort før. Det ble 3 sider tegnet i full fart, pluss forside og bakside, og litt annet innhold plukket ut.

Jeg har også fått besøk av Hele Norges Eirik A. Vik igjen, i forbindelse med festivalen. Tilfeldig nok har han også laget en fanzine.

Dagen idag gikk med på å faktisk få printet fanzinen, noe som viste seg å by på flere problemer enn ventet. Heldigvis hadde vi beregnet god tid og var i byen flere timer i forveien. Men kopisenteret som tilhørte en kjede jeg hadde blitt tipset om, som jeg fant i en adresse ved Megazone, hadde forduftet. Så vi bega oss ut på en løpetur rundt i byen for å finne et annet sted å få kopiert opp fanzinene. Vi var på vei til Frogner, bak slottet, da vi plutselig snublet over Webergs Printshop like ved Tronsmo og Nasjonalgalleriet.

Det ble dessverre litt flere problemer, da ingen oss har noe særlig trykkerfaring, ble det litt surr med filene våre, men omsider gikk det, og vi fikk trykket ut 50 eksemplarer hver, i siste sekund. Vi forlot butikken 5 minutter før stengetid, på full fart mot Grünerløkka for å rekke festivalen.

Disse herlighetene kan du kjøpe på OCX i morgen, lørdag!

Festivalen var ganske tettpakket med program, og konstante møter med venner, kjente og ukjente. Ble spesielt nysgjerrig på en ny norsk serie kalt Krüger & Krogh, som virker som en norsk vri på de franskbelgiske seriene som Sprint og Tintin, satt til Oslo i 1964. Det skal bli veldig interessant å få vite mer om denne serien.
Kvelden ble avsluttet med et høydepunkt, paneldebatt, som alltid var både gøy og interessant å høre på.

Sees på festivalen i morgen! Jeg skal prøve å få tatt noen bilder, men er både program og stand for meg i morgen, så blir full fart.

Dadaph er litt flyttegal

2011-05-04T20:42:00.016+02:00

Liten stund siden sist jeg blogget noe. Har dels vært litt blottet for ideer, dels litt lat, dels altfor mye å gjøre, og dels påsketur med min elskede Lise.

Nå skal snart foreldrene mine flytte fra huset jeg selv flyttet inn i en gang i oktober 1982. Huset er solgt, og de nye eierne overtar snart. Svært vemodig, da jeg har tilbragt hele min barndom og mesteparten av livet mitt der, men ting endrer seg.

På vei ned gata mot huset. Her har jeg gått mye.

Jeg tok meg en tur ned for å se stedet en siste gang, få opp noen saker, gamle tegninger og sånn, og ikke minst, ta noen bilder, som jeg nå også legger ut her. Ville bare ha noe når vårværet var på sitt beste.

Huset sett fra siden. Kan det bli mer idyllisk?

Litt annen vinkel. Her stod et klatrestativ faren min bygget til meg.

Lite filmklipp...tok ikke så evig mye bilder av huset, men gikk rundt og opp på baksiden, der Cassie stod og ventet på meg.

Så ble jeg ut på en kjøretur, mot Ytre Enebakk, der et splitter nytt rekkehus står klart, og innflytting starter snarest. Veldig fint sted mine foreldre får. Jeg er faktisk veldig misunnelig:

Nybygget rekkehus....preget av byggefelt fortsatt, men mye bedre enn sist jeg var innom.

Kan nesten ikke klage på utsikten heller egentlig.

Stua er bare klar til møblering...

Kjøkken! Komplett med noe jeg tror er en geiger-teller og et PKE-meter...

Underetasjen er der, med kjellerstue og to soverom.

Ser veldig fint ut på dette stedet, virkelig fått lyst til å flytte et eget sted og slå røtter der. En vakker dag kanskje? Området jeg bor nå er ikke helt det samme når alle, inkludert mine egne foreldre har flyttet. Vemodig ja, men i dag fikk jeg virkelig øynene opp for "frisk start", da jeg så denne rene pene leiligheten. En vakker dag...

Dadaph, det syke geni...

2011-04-09T17:01:00.003+02:00

Eirik dro på onsdag, og i den anledning klarte jeg selvsagt også å bli syk. Ble dessverre tegnepause en del dager da, håper bare jeg rekker tingene jeg skal lage til Bobla, i tillegg til at jeg virkelig ikke har noe forsprang med å fargelegge Dadaph nå.

Men uansett trengte jeg noe å drepe tiden med, så jeg fant frem et gammelt spill jeg ennå ikke har fullført: Evil Genius. Passe sløvt og gøy.

Legger kanskje til en film senere da jeg bygger en ny base på spillets andre øy. For de som ikke er kjent med spillet: klassisk byggespill i Dungeon Keeper-stil. For de som er kjent med spillet: løgnere! Denne perlen er så undervurdert at det synger, og ingen andre enn meg har noensinne spilt det!

Dadaph og Eirik tegner!

2011-03-27T15:59:00.005+02:00

Oioi, da fikk jeg plutselig besøk av Hele Norges Eirik A. Vik!
Han trengte visst å komme seg vekk fra Bergen, stakkar, så det blir noen dager til i Oslo. Her sitter vi egentlig bare og tegner hvert vårt bidrag til Dagbladets seriekonkurranse.

Bare en rask oppdatering, pluss bilde av Eirik på vår legendariske arbeidsplass!
Forslag til episke ting vi skal gjøre eller tegne tas imot med takk!

Dadaph tegner som bare faen!

2011-03-22T19:46:00.003+01:00

Vel, vært en stund siden jeg har blogget. Har ikke tenkt å slutte, er rett og slett fordi "blogging" for øyeblikket står lavt på prioriteringer. Rett under "Lise, tegning, jobbing, soving, spising, spilling, avslapping og kos". Men alvorlig: jeg har tegnet ekstremt mye i det siste.
Dagbladet utlyste nok en gang en Tegneseriekonkurranse for en stund siden. Denne kom langt før jeg egentlig hadde tenkt, så jeg fikk litt panikk, dro frem noen uferdige skisser til en serie jeg planla, og prøvde desperat å komme på noe. Men dette er en serie som virkelig ikke tåler å rushes, så jeg la den på hylla. Men så kom jeg plutselig på en annen ide, til en veldig tradisjonell serie, en hvor jeg lett kommer på poenger og striper. Neppe et vinnerbidrag, men jeg har likevel lyst til å delta.

Denne serien handler om noen folk som sitter på en bar og snakker. Kan ikke understreke det nok. Dukker nok opp på nettserier, om ikke altfor lenge, da jeg bare har 6 striper og fagelegging igjen av den.

Samtidig har jeg tegnet voldsomt mye Dadaph i det siste. Det var et par dager hvor jeg faktisk satt og tegnet hele tiden jeg var våken. Det tok på, så jeg har begynt å prøve å roe ned litt igjen, selv om jeg nesten ikke har noe forsprang når det gjelder fargelegging på denne.

Tok meg også en helg i Valle for å slappe av hos Lise igjen. Trengte absolutt det, føler meg kvikkere enn på lenge nå, og klar for å sette igang med mer tegning.

Fremover må jeg før påske tegne bidrag til Bobla. Har fått ensidermanuset nå, og det satte meg ut ganske heftig. Aner jeg kommer til å måtte fornærme forfatteren(som jeg ikke kjenner) om jeg skal klare å tegne det, men tar det som en utfordring.
Har også fått et 4-siders manus av en venn, som også kan komme med, her har jeg tenkt å legge A3-ark sidelengs og tusje litt med pensel, for å prøve nye teknikker. Så jeg har nok å gjøre før påske, for å si det sånn. Men har noen gode uker på meg med både konkurranse og Bobla.

Blogging: har noen innlegg som jeg har planlagt å skrive, men som jeg plutselig kan sitte hele kvelden med når jeg først begynner. De kommer, men må rett og slett ta det dager hvor jeg føler for det.
Kan hende jeg også bestemmer meg for å ta opp noen spill jeg spiller mens jeg kommenterer, som Spelunky, mer Minecraft eller ett eller annet jeg emulerer. Får se, føler meg ikke som den beste kommentatoren, men er gøy nok å prøve eller vise frem ting i spill.
Har også en ny spillanmeldelse å tegne, denne ligger det mye følelser i(da det er et ekstremt nostalgisk NES-spill som tok meg 20 år før jeg endelig nå nettopp klarte å komme meg gjennom). Ting vil skje. Bare en statusrapport.

Ønsker og sånn kan jo tas i kommentarfeltet.

Dadaph i Minecraft

2011-03-13T03:06:00.002+01:00

Spilt bittelitt av dette fantastiske indiespillet igjen siste uka. Sånn av og til mellom fargeleggingsøktene er det veldig godt å slappe av med.

Her er en kjapp video med hva jeg har bygget(tok ikke lang tid), i tillegg til en beskrivelse av et problem jeg har, der fiender dukker opp på steder de egentlig ikke skal.

Noen som er kjent med spillet, som kan hjelpe meg?

Kommer forøvrig blogg om tingenes tilstand snart. Jeg er veldig opptatt med tegning om dagen. Kommer nok en legoblogg en dag også, som jeg lovet tidligere. Jeg må bare få tid!

Dadaph rapper en liste!

2011-03-05T21:59:00.002+01:00

Mod!
Rappa denne lista fra Lise.
Kjapp liste før det kommer et massivt innlegg om Lego om noen dager.

- X what you saw
- O what you haven't finished or saw sizable portions
- Bold what you loved
- Strike what you disliked/hated
- Leave unchanged if neutral

CLASSIC DISNEY
-------------------------------
[x] 101 Dalmatians (1961)
[x] Alice in Wonderland (1951)
[x] Bambi (1942)
[x] Cinderella (1950)
[x] Dumbo (1941)
[x] Fantasia (1940)
[x] Lady and the Tramp (1955)
[ ] Mary Poppins (1964)
[x] Peter Pan (1953)
[x] Pinocchio (1940)
[x] Sleeping Beauty (1959)
[x] Snow White and the Seven Dwarfs (1937)
[ ] Song of the South (1946)

DISNEY'S DARK AGE
-------------------------------
~~[x] The Aristocats (1970)~~
[ ] The Black Cauldron (1985)
[ ] The Fox and the Hound (1981)
[x] The Great Mouse Detective (1986)
[x] The Jungle Book (1967)
[x] The Many Adventures of Winnie the Pooh (1977)
[x] Oliver and Company (1986)
[x] Pete's Dragon (1977)
[x] The Rescuers (1977)
[x] Robin Hood (1973)
[x] The Sword In The Stone (1963)

THE DISNEY RENAISSANCE
-------------------------------
[x] Aladdin (1992)
[x] Beauty and the Beast (1991)
[x] A Goofy Movie (1995)
[x] Hercules (1997)
[x] The Hunchback of Notre Dame (1996)
[x] The Lion King (1994)
[x] The Little Mermaid (1989)
[x] Mulan (1998)
~~[x] Pocahontas (1995)~~
[x] The Rescuers Down Under (1990)
[ ] Tarzan (1999)

DISNEY'S MODERN AGE
-------------------------------
~~[x] Atlantis: The Lost Empire (2001)~~
[ ] Bolt (2008)
[ ] Brother Bear (2003)
[x] Chicken Little (2005)
[ ] Dinosaur (2000)
[ ] The Emperor's New Groove (2000)
[ ] Fantasia 2000 (2000)
[ ] Home on the Range (2004)
[ ] Lilo & Stitch (2002)
[ ] Meet the Robinsons (2007)
[ ]Treasure Planet (2002)
[x] The Princess and the Frog (2009)

PIXAR
-------------------------------
[ ] A Bug's Life (1998)
[x] Cars (2006)
[x] Finding Nemo (2003)
[x] The Incredibles (2004)
[x] Monsters Inc. (2001)
[x] Ratatouille (2007)
[x] Toy Story (1995)
[x] Toy Story 2 (1999)
[x] WALL-E (2008)
[x] Up (2009)

DON BLUTH
-------------------------------
[ ] All Dogs Go to Heaven (1989)
[x] An American Tail (1986)
[x] An American Tail: Fieval Goes West (1991)
~~[x] Anastasia (1997)~~
[x] The Land Before Time (1988)
[ ] The Pebble and the Penguin (1995)
[ ] Rock-a-Doodle (1991)
[x] The Secret of NIMH (1982)
[ ] Thumbelina (1994)
[ ] Titan AE (2000)
[ ] A Troll in Central Park (1994)

CLAYMATION
-------------------------------
[x] Chicken Run (2000)
[ ] Corpse Bride (2005)
[ ] James and the Giant Peach (1996)
[x] The Nightmare Before Christmas (1993)
[ ] Wallace & Gromit: The Curse of the Were-Rabbit (2005)
[ ] Coraline (2009)

CGI GLUT
-------------------------------
[ ] Antz (1998)
[ ] Happy Feet (2006)
[ ] Kung Fu Panda (2008)
[ ] Madagascar (2005)
[ ] Monster House (2006)
[x] Over the Hedge (2006)
[ ] The Polar Express (2004)
[x] Shrek (2001)
[x] Shrek 2 (2004)
~~[x] Shrek The Third (2007)~~
[ ] Monsters vs. Aliens (2009)

OTHER ANIMATED MOVIES
-------------------------------
[x] Animal Farm (1954)
[ ] Animalympics (1980)
[ ] Aqua Teen Hunger Force Colon The Movie (2007)
[x] Batman Beyond: Return of the Joker
[ ] The Brave Little Toaster (1988)
[ ] Bravestarr: The Movie (1988)
[ ] Cats Don't Dance (1997)
[ ] Care Bears: The Movie (1985)
~~[x] Charlotte's Web (1973)~~
[ ] Fern Gully (1992)
[ ] G.I. Joe: The Movie (1987)
[ ] Gobots: Battle of the Rock Lords (1986)
[x] South Park: Bigger, Longer & Uncut (1999)
[ ] He-Man & She-Ra: The Secret of the Sword (1985)
~~[x] The Hobbit (1977)~~
[ ] The Iron Giant (1999)
[ ] Justice League: The New Frontier (2008)
[x] Lord of the Rings (1978)
[ ] Little Nemo: Adventures in Slumberland (1992)
[ ] My Little Pony: The Movie (1986)
[x] Pink Floyd's The Wall (1982)
[ ] The Prince of Egypt (1998)
[ ] Powerpuff Girls: The Movie (2002)
[ ] Quest For Camelot (1999)
[ ] Ringing Bell (1978)
[ ] The Road to El Dorado (2000)
[ ] Rock & Rule (1983)
[x] Space Jam (1996)
[ ] Starchaser: The Legend of Orin (1985)
[ ] Superman: Doomsday (2007)
[ ] The Swan Princess (1994)
[ ] Transformers: The Movie (1986)
[x] Wizards (1977)
[x] Who Framed Roger Rabbit (1988)
[ ] Wonder Woman (2009)
[ ] Balto (1995)
[ ] Spirit: Stallion of the Cimarron (2000)

Håper bare dette funker da wysiwyg-greia her ikke har noen line-throughs...

Dadaph har spilt: Fable 3

2011-02-22T22:11:00.002+01:00

Tror forøvrig jeg skal kutte ned litt på filmanmeldelsene...jeg har forsøkt å tegne flere, men ble rett og slett ikke særlig bra. Kommer antakeligvis til å ta en film her og der, om jeg ser noe som engasjerer nok positivt eller negativt. Spill fullfører jeg sjeldent nok til at jeg fortsatt føler jeg får tid og orker, selv om jeg alt har en backlog og burde anmeldt enda et spill jeg nettopp fullførte.

Dadaphs definitive spilløyeblikk

2011-02-17T20:41:00.039+01:00

Spill er, og har siden slutten av 80-tallet vært en stor del av meg. Her prøver jeg å tenke litt tilbake. Hva er egentlig de beste spillopplevelsene jeg har hatt? Hvilke øyeblikk står igjen som har formet mitt syn på ting? Hva er det spill kan gi som ikke noe annet medie klarer?
Dette er ingen topp 10-liste eller noe av den duren, jeg går bare gjennom de spilløyeblikkene jeg klarer å tenke på, i kronologisk rekkefølge, som har betydd noe for meg.

Det første jeg spilte.
Jeg vet ærlig talt ikke hva som egentlig var det første spillet jeg spilte. Jeg mener å huske å ha spilt et bilspill, antakeligvis Outrun, i en arkadehall. Der likte jeg å kræsje bilene(som er meningen man ikke skulle gjøre), så antar det ikke var så stor vilje å gi meg så mange tiere å spille med.
Jeg husker også jeg testet Alley Cat på PCen til fetteren min, og dette var et spill som virkelig var moro å se på. Hvor gammel jeg var, aner jeg ikke.

Alley Cat! Her styrer man bakgårdskatter gjennom masse rom, unngå hunder og andre farer. Kjempemorsom klassiker!

Our princess is in another castle...
Det første spillet som noensinne hektet meg, som jeg virkelig virkelig falt for, var Super Mario Bros, som jeg først prøvde på NESen til en venn. Faktisk prøvde jeg SMB2 først, men det var litt for avansert kontrollmessig, så jeg syntes da eneren var best. Det tok tid før jeg ble god og klarte å komme meg gjennom de første to banene. Og enda mer trening kom jeg endelig til Koopas slott, beseiret dragen og fikk en enorm overaskelse, prinsessen var i et annet slott, og spillet hadde så vidt startet!
Jeg er ikke den eneste som likte dette øyelikket, Screwattack har det på toppen av sin egen liste over WTF-øyeblikk i spill.

Rekk opp hånda alle som IKKE kjenner dette spillet!

Det er en verden der inne!
Var stadig på jakt etter spill venner av meg ikke hadde, slik at vi kunne ha samlinger som utfylte hverandre, slik at vi kunne byttelåne spill og på den måten få dekket mest mulig av NESens spillbibliotek. Av en eller annen grunn jeg er veldig takknemlig for, hadde ingen jeg kjente på det tidspunktet Zelda. Hadde hørt dette mystiske navnet, lest noen av tegneseriene i Nintendo Magasinet, men jeg visste ikke hva slags spill dette var. Så fikk jeg gleden av å kunne plukke ut et nytt spill. Jeg prøvde mange i en spillbutikk, men Zelda vant meg fullstendig over. Det var første gang jeg opplevde gleden av å utforske en enorm og åpen verden. Finne hemligheter, kartlegge hva som befant seg på neste skjerm. Et enormt eventyr som på det punktet ikke var noe jeg hadde sett tidligere.

Ingen Zelda, ingen GTA eller WoW. Skal vi være takknemlig eller forbannet?

Det er...en verden til der inne?
Så kom SNES...den var som en NES, bare kraftigere på alle mulige måter. Ettersom jeg hadde så altfor snille foreldre, fikk jeg en allerede første året den var ute. På 10-årsdagen min fikk jeg SNES-versjonen av Zelda, gjett om jeg var glad! Spillet imponerte meg på alle tenkelige måter. Grafikken og musikken var herlig, og spillverdenen var enorm. Manualen hintet om at jeg måtte besøke Dark World, for å beseire Ganon, men da jeg omsider hadde kommet meg gjennom den første verdenen, hadde jeg aldri trodd hva som ventet var en MINST like stor verden å utforske, som også fungerte som en ond speilvending av den opprinnelige verdenen. Begge verdnene kunne manipuleres ved å reise frem og tilbake. En funksjon brukt mye siden, men da den dukket opp ble jeg nærmest slått i bakken. Mye samme sjokket som i SMB, men sterkere.

"Endelig! Banket trollmannen Agahnim og bragt frihet til...åja...jeg er knapt halvveis?"

...the galaxy is at peace!
Da har vi kommet til spillet som jeg etter nøye ettertanke, kan si er mitt absolutte favorittspill noensinne. Super Metroid. Da jeg først spilte dette, hadde jeg null kjennskap til de to tidligere spillene. Førsteinntrykket mitt var heller ikke noe spesielt. Jeg likte spillet, men visste rett og slett ikke hva jeg hadde i vente.

Holy Shit! De som har spilt dette vet hva jeg snakker om. Dere andre lurer på hvem den koselige krabaten på bildet er.
Jeg vil ikke spoile opplevelsen for noen(ærlig talt, for dere interessert i spill, ville det nesten vært som å spoile at Vader er faren til Luke), men jeg ble virkelig tatt på senga av avslutningen, eller hva som foregår under spillets avsluttende kamp mot Mother Brain. Før dette hadde ingen spill klart å gjøre inntrykk på meg med tanke på plott. Det var stort sett "redd jenta, samle macguffinene!", men her ble jeg nærmest rørt til tårer. Jeg fikk frysninger av et plott som foregår mens man selv aktivt spiller. Få, eller ingen spill har klart å gjøre det samme siden, men Super Metroid klarte virkelig å treffe.
Dette spillet gjør fortsatt at jeg sitter igjen med en helt ubeskrivelig følelse...
...i tillegg til at det er et fantastisk bra spill mange har prøvd, men få har klart å kopiere.

De....SYNGER?
Det er noe sært med plott i spill. De er sjeldent/aldri gode(FF7-fanboys, føkk off, Cloud og Sephiroth er to emodalter som kriger om å ha det største sverdet for å kompensere for andre ting og Aeris fortjente det!), og blir ekstremt raskt overpretensiøse, spesielt de japanske. En god historie er ikke definert som det samme plottet gjenfortalt en million ganger. Et plott er ikke dypt bare fordi man kanskje har en eller to karakterer man liker.
Final Fantasy bør virkelig føle seg truffet her. De tidligere spillene er gode, men scorer høyere på gameplay enn plott. De senere får meg til å gråte, for all the wrong reasons.
Men hva FF-serien alltid har klart, er å levere god atmosfære, gjerne i form av en godt designet verden og noe av den beste spillmusikken skapt på dette punktet i spillhistorien.
FF6 på SNES har egenskapen å klare å røre spilleren av et ekstremt klisjefylt plott, inni plottet, i form av en operasekvens, KUN fordi musikken er så fantastisk god. Jeg ble rett og slett paff da figurene på skjermen startet å synge. Dette var SNES(selv om jeg først fikk spilt spillet gjennom å emulere noen år etter)...

Klisjeer nok til å få frysninger av, men blir uansett satt ut når de små karakterene begynner å synge.

Alene i mørket?
Jeg har aldri vært fan av horror-spill. I Resident Evil føler jeg mer at jeg krangler med dårlig kontroll enn zombier. Ingenting har egentlig skremt meg annet enn en og annen BØ-effekt her og der.
Men så har vi Alone in the Dark, og da snakker jeg om originalen. Ikke det forferdelig dårlige tredje spillet eller de grusomme oppfølgerne.
Dette er det eneste spillet noensinne som virkelig har fått meg til å føle meg redd. Hvorfor?
Etter ca ett minutt, dør du! Mer presis: om spilleren ikke rasker seg å dytte et skap foran et vindu, vil et monster komme hoppende inn og spise deg. Mørke vinduer ut i tomheten er noe av det skumleste jeg kan tenke meg, og dette spillet hjalp ikke akkurat. Men akkurat når man har dyttet skapet foran vinduet og tror man er trygg, kommer et annet monster opp av en luke i gulvet og spiser deg. I dette spillet er man aldri trygg!
Matt Chat beskriver ting bedre enn jeg.
Dette har æren av å være eneste spillet på lista jeg faktisk ikke liker, eller ønsker å spille igjen. Hvor sært er ikke det?

Spillet er like skummel som grafikken!

Kubein og hodekrabber!
Jeg ble først introdusert til skytespill da jeg testet Doom som 11-åring, på en PC på jobben til moren min. Spillet var utrolig gøyalt, men jeg vil ikke beskrive det som en av de virkelig store øyeblikkene.
Half-Life on the other hand...dette er trolig den eneste gangen et førstepersons skytespill har satt en støkk i meg. For det første føltes det som om jeg var på plass i en actionfilm. Plottet utspant seg rundt meg, og det føltes som min tilstedeværelse betydde noe. Mye den samme mekanikken som i Super Metroid, med at plottet blir fortalt gjennom opplevelser, ikke cutscenes. Dette gjør at man føler seg mye mer innvolvert, passer bedre for spill som interaktivt medium, og det er altfor lite brukt.
Plottet i Half-Life er ikke noe spesielt, slemme aliens kommer. Regjeringssoldater kommer for å dekke over alt. Spilleren løper rundt som Gordon Freeman, en vitenskapsmann med kubein, som prøver å overleve og komme til bunns i sakene. Spillet er egentlig ganske lineært, men gav meg virkelig følelsen av at jeg krabbet rundt i en enorm underjordisk base. Prikken over I-en er spillets avsluttende områder, som virkelig tar spilleren til en ny dimensjon, en velfortjent endring i pacing etter å ha løpt rundt i en bunker i 10-15 timer.

Kubeinet er byttet ut med en revolver, men Gordon Freeman er fortsatt i farta!

Chrono Gears
Rundt årtusenskiftet var jeg kraftig inn i emulering. Var en massiv mengde SNES-spill som aldri hadde kommet til Europa, som jeg nå endelig fikk sjansen til å prøve, og det var en del konsollspill jeg gjerne ville prøve, selv om jeg ikke hadde konsollene til å spille dem. Fokuset mitt var mest rettet mot japanske rollespill. Spesielt to spill klarte å engasjere meg kraftig, disse to sitter igjen som to av mine beste spillopplevelser, like, men likevel på en forskjellig måte. Disse spillene heter Chrono Trigger og Xenogears.
Chrono Trigger kom opprinnelig ut på SNES, og man reiser i tid, for å prøve å finne ut hva som ødela verden, og stoppe dette.
Xenogears kom ut på PS1. Det foregår i en fjern fremtid, med en MASSIV bakgrunnshistorie, ett av svært få spill jeg vil påstå faktisk har et godt og gjennomtenkt plott.
Begge spillene er lange, passe utfordrende, originale og morsomme kampsystemer, og god atmosfære og musikk. Begge fulle av gode karakterer, twists og overaskelser. Er umulig å plukke ut ett øyeblikk fra disse to. Alle som liker japanske rollespill(jeg er ikke fullt så glad i denne sjangeren mer), skylder seg selv å spille begge disse grensesprengende klassikerne.

Xenogears, er du en JRPG-fan og har en PS1, men ikke dette spillet, bør du VIRKELIG skamme deg!

Spill lærer deg historie!
Rundt årtusenskiftet spilte jeg mest på PC, og strategispill var en sjanger jeg likte ganske godt. Spill som Heroes of Might and Magic og Warcraft ble spilt en del, men spillserien som fikk meg til å se lyset var Civilization.
Jeg spilte først Civ2, og deretter 3, 4 og 5 i tur og orden. Min favoritt? Heller litt mellom 4 og 5, begge har elementer det andre ikke har, men begge er utvilsomt svært gode spill. Men Civilization var første gang jeg faktisk så man kunne lære historie i spill. Nemlig ting som at Abraham Lincoln oppdaget hjulet i 3000 før kristus, banket opp mongolske jødenazier da de angrep Frankrike rundt år 0, og egenhendig bygger et romskip og flyttet til Alpha Centauri i nær fremtid.
Neida, det man lærer er å lese litt mellom linjene, og faktisk se litt hvordan verden fungerer, kombinert med faktisk historie, kan man kanskje lære ett og annet. Kanskje. Iallefall, godespill, og de er mettet med faktaopplysninger, kanskje noe for skoler å bruke istedenfor tørre faktabøker? Gi ungene et morsomt spill som inneholder de samme tørre faktaene!
Kanskje la Brentalfloss synge mer om saken...

Jeg savner virkelig denne gjengen fra Civ2. Spesielt Elvis!

Kake!
Da befinner vi oss plutselig i nåtiden! Etter et kvantesprang fra årtusenskiftet! Hva har skjedd?
Joda. jeg har spilt veldig mye og fulgt aktivt med på nye spill. Likevel er det ingenting som virkelig har blåst meg overende de siste årene, selv om spill som Okami, Bioshock, Zeldaer og Metroider fra Nintendo og diverse andre spill har gjort hederlige forsøk.
Jeg er en av de som føler spill lenge har stått stille. Selv om mye bra har blitt produsert, har det virket som det for mange spillprodusenter handler om å overgå hverandre å lage det skytespillet som har flest variasjoner av "fargene" brunt og grått.
Og jeg elsker Nintendo. Jeg elsker Valve. Jeg elsker Capcom, jeg elsker mange andre spillselskaper som gang på gang har gitt oss gode spill, også de siste 10 årene. Men jeg har ikke følt så mange har kommet nær ved å blåse meg overende.

Men så kom det et lite spill fra Valve, kalt Portal. I teaserene så det ut som et artig lite puzzle-spill, men det som ventet var en spillopplevelse av de sjeldne. Et nær perfekt spill fra start til slutt, med overaskelser og følelser rundt hver sving. Spillet er lett å spille, raskt å fullføre, om man vet hva man gjør, og har faktisk flere løsninger enn man først skulle tro. I tillegg er det fortalt på en så genial måte jeg knapt trodde var mulig. Igjen et spill man bare må spille for å oppleve.

Kaken er...du vet...

Mamma?
Jeg må bare dytte inn Mother-spillene raskt. Spesielt Earthbound(Mother 2) og Mother 3.
Earthbound spilte jeg riktignok på emulator rundt 1998. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, uten at jeg klarte å si hvorfor. Det brukte veldig tid på å modne. Det er et merkelig lite spill, og man sitter igjen med en veldig rar følelse av glemt barndom. Det siste spillet i serien spilte jeg først i 2009, rett og slett fordi det ikke er tilgjengelig på engelsk før en gruppe fan-oversatte det. Igjen fikk jeg akkurat den samme følelsen. Det er spill umulig å definere med øyeblikk. Man må rett og slett spille gjennom dem. Tror likevel jeg nå setter siste akt av Mother 3 som noe virkelig følelsesladet.

Spillet kom på GBA, og ivaretar den herlige stilen fra SNES-perioden, bare mer detaljert og bedre animert.

Spillenes fremtid
De aller fleste spillene her er spill fra før årtusenskiftet. Som nevnt betyr det ikke at jeg synes spill i dag suger. Tvert om, vi flommer over av kvalitet. Det føles derimot som det er lite som stikker seg ut. Lite som tør ta sjanser. Lite revolusjonerende å spore. Jeg vil prøve å sette øynene mine på indiemarkedet. Selv om flere av "blockbusterne" er verdt å prøve, føles de langt mer "spill og kast" enn tidligere.
Jeg har her utelatt mange av spillene jeg virkelig elsker. Super Mario Bros 3, Mega Man 2, Final Fantasy V, Dragon Quest VIII, Bioshock, Zelda: Twilight Princess, Mario Galaxy...for å nevne noen, alle spill verdt å være på enhver toppliste, men poenget her var igjen å bare få med de aller mest definitive øyeblikkene eller spillopplevelsene jeg har hatt foran skjermen. De som har betydd mest for meg.
Noen andre som vil dele sine?

Jeg er som noen kanskje har skjønt en retrogamer. En gang vil jeg kanskje dele mine synspunkter på spill før VS spill i dag. Men det blir en annen historie, som vil fortelles en annen gang.

Dadaph er nostalgisk

2011-02-10T21:11:00.018+01:00

Det startet tidligere i kveld da Lise minte meg på denne:

For oss som er oppvokst på 80/90-tallet, er det umulig å ikke få den varme nostalgiske følelsen av denne videoen.

Så da kom jeg på noe.
Hvorfor lager jeg ikke en topp 10 over tegnefilm-musikk som betyr/har betydd mye for meg?

Vel, her er en slik liste, med sangene. Kos dere!

1. Piratsangen fra Shagma:

Jeg var ikke gamle karen da denne dukket opp på norske TV-skjermer. Trolig den første sangen som gjorde et inntrykk på meg, jeg fikk den på hjernen i en alder av 3. Serien ble derimot glemt, til jeg var ca 7, og den dukket opp på TV igjen i 1989. Igjen ble serien glemt til jeg var i sen ungdomsskole-alder og gjennoppdaget den takket være internett. Det så svart ut for å noengang få sett serien igjen, før den plutselig dukket opp på norsk DVD for et par år siden. Jeg tror aldri jeg har vært så glad.
Og siden dette er min liste, legger jeg til den faktiske introsangen fra samme serie:

2. De mystiske gullbyene (svensk):

Denne gikk på TV3 på slutten av 80-tallet eller starten av 90-tallet. Det var en sammenhengende historie på 39 episoder, som hadde fascinerende mye historie rundt erobringen av søramerika. Husket spesielt da 2-3 episoder alene handlet om vanskelighetene å seile rundt sydspissen av amerika. Hvem sier at underholdning for barn ikke kan være lærerik så vel som god underholdning? I samme serie flyr de rundt i en kjempefugl laget av gull, forresten.
Her er den franske originalsangen(animasjonen fra endingen):

3. Teenage Mutant Hero Turtles

Ja, du leste riktig. Serien og sangen het "Hero" Turtles her, fordi ordet "Ninja" var forbudt i Europa, da det visstnok kunne føre til at unger gikk apeshit og drepte hverandre. Dessverre finner jeg ikke versjonen der de synger "Hero", eller åpning med animasjonen som bruktes.
Men ja, jeg var akkurat gammel nok da Turtles-bølgen traff Norge på starten av 90-tallet. Cowabunga!

4. Snipp og Snapp: Redningspatruljen

Disneyserie fra starten av 90-tallet. Snipp og Snapp som detektiver. Introen er noe man virkelig kan digge.
Her er originalen:

5. Gummi Bears

Ja. Jeg deler denne på engelsk, rett og slett fordi NRK sendte den på engelsk da jeg først så den. Jeg liker også den svenske versjonen, men den engelske er definitivt hva jeg husker som mest nostalgisk.

6. Sangen fra Valhall

Ok. Jeg vet denne er litt juks, da den teknisk sett er fra en tegnefilm, Valhall, basert på den danske tegneserien av samme navn. Men det er fin musikk som er utrolig nostalgisk for meg.

7. Dyrenes skatten på sjørøverøya (どうぶつ宝島)

Ok, enda en sang fra en film, men dette blir den siste. Dessuten har sangen en åpningssekvens(som jeg dessverre ikke fant, med samme sangen)
Trolig første animeen jeg noensinne så, iallefall som jeg vet var en anime. Den gikk dubbet på svensk en julaften, husker jeg. Dessverre finner jeg ikke den svenske versjonen av sangen. Hayao Miyazaki har en finger med i denne filmen, og tegnestilen var direkte med og inspirerte stilen i Zelda: Windwaker. Jeg VET denne eksisterer på DVD...noen som kan hjelpe meg å finne den?

8. Ducktales, wohoo!

Hva skal man si? Selveste Nostalgia Critic kåret den til tidenes mest catchy temasang, så der har vi det! Selv om jeg foretrekker Barks-universet fremfor Ducktales med noen milelange skritt, kan man ikke nekte for at denne introen er kul.
For shits'n' giggles tar jeg med den finske versjonen også, misheard selvsagt:

9. MASK

Husker jeg så denne serien på Sky før jeg kunne engelsk. Sykt nostalgi, men jeg tør ikke engang tenke på å se serien igjen...hva om den ikke er bra?

10. Denver the Last Dinosaur

Helt ærlig husker jeg ikke døyt av denne serien. Men introen er utrolig catchy og nostalgisk.

Dessverre ikke plass til mer på en topp 10-liste: Her er noen honorable mentions man absolutt må sjekke: Transformers, Tiny Toons, Mummi, Ghostbusters(det er tross alt originalt en film), et par millioner Disney-serier, Sailor Moon(svensk), Batman(animasjonsserien), Flintstones, Inspector Gadget, Tale Spin, et par sanger fra Asterix, blant annet...føler dette burde vært en topp 20 egentlig...arhh...

Hva er deres favoritter? Del! Ikke umulig jeg gjør min 11-20-liste senere...er for mye bra.

Dadaph, Bobla og tegnekveld!

2011-02-07T23:40:00.005+01:00

Wooops, Bobla ble visst lansert på tegnekvelden jeg gikk glipp av. Så kjøp bladet folkens! Mitt bidrag er Escape from Oslo, som jeg har nevnt her på bloggen tidligere. Dette er en historie basert på noe som faktisk skjedde da jeg, Arne Bye og Eirik Avvik var på Peppes under OCX i fjor. Lurer på hva han "Ove" gjør i dag.

Tilbake fra tegnekveld igjen, enda en kveld med stuntmanus, så jeg legger ut et par jeg laget.

Denne første ble veldig random, da jeg tegnet rute for rute uten å tenke på hvordan den skulle ende. Den ble sendt videre og bearbeidet av andre. Jeg fikk en serie noen andre hadde tegnet og skulle lage min versjon:

Siden jeg fikk var allerede ganske god, og handlet om en papegøye som styrte NRK. Jeg bestemte meg å ta det et skritt videre og få litt dyster og totalitær atmosfære over det hele, i tillegg til å vri poenget litt. Ble bare delvis vellykket, da jeg var ganske sliten og slapp opp for tid....men dette er uansett en gøyal måte å jobbe på.

Dadaphs travle uke...

2011-02-07T00:21:00.004+01:00

Det har vært en ganske så travel, men veldig koselig uke for meg.
Forrige lørdag, kom Lise på besøk og ble noen dager, før vi begge reiste videre til gamlebyen i Fredrikstad, der Lise skulle delta på NM i gullsmedfag. Ble en del reising frem og tilbake for meg, da jeg ikke hadde særlig å fylle dagene med, og ikke orket å sitte 10 timer daglig på hotellrommet.

På torsdag, den siste dagen under NM, gikk mesteparten av tiden med på å henge rundt i Fredrikstad sentrum, med en felles venn av meg og Lise. Fredrikstad er en grei by, veldig koselig gamleby, men ettersom jeg ikke orket broen flere ganger, tok jeg fergen(som jeg ikke visste om før, og sparte en del tid og krefter). Det ble litt filminnkjøp(jeg trenger en større filmhylle, kanskje en å henge på veggen...tips?)

Ble stående en del og preike film med Darius(vennen jeg nevnte), føles godt å gi filmtips som 12 Monkeys og Dr. Strangelove, før Lise kom ut, tydelig nervøs, før vinneren skulle kåres. Ble en liten Peppes-tur, og selv om jeg egentlig er møkklei Peppes(er det bare jeg som synes kvaliteten har tapt seg der enormt de siste årene?), oppdaget jeg at de hadde italiensk pizza på menyen, og måtte bare prøve en Yellow Bird, pizza med kruttsterk kyllingkjøtt på, som faktisk var nokså god.

Lise ble stadig mer nervøs, og føltes totalt umulig å prøve å trøste eller roe henne. Men heldigvis gikk ting rett. Lise vant NM i gullsmedfag. Hun er norgesmester! Jeg visste hele tiden hun hadde en god sjanse, da hun først var med og har erfaring å arbeide med gull. Men jeg er utrolig stolt og glad over at hun vant, og kan pryde seg med den tittelen.

Vel hjemme, var telefonrøret hennes varmt resten av uka, jeg mistet telling på hvor mange som ville intervjue henne. Fikk heldigvis litt tid for oss selv, og nå, på ettermiddagen i dag, dro hun tilbake til skolen, for denne gang. Huset er tomt igjen.

Men da har jeg tatt nok pause for nå. Tilbake til tegnekveld, animeaften, pluss å tegne 2 striper daglig. Her skal det jobbes!

Dadaph har spilt: Castlevania Lords of Shadow

2011-02-05T22:47:00.003+01:00

Jeg elsker Castlevania.

Jeg hater QTE, halvdårlige GoW-kloner, surrete plott uten retningssans, reboots av klassiske serier uten at de engang får stemning og musikk riktig.

Så det så!

Dadaph har spilt: Kirby's Adventure

2011-01-31T15:37:00.003+01:00

Ble en kjapp gjennomgang av et NES-spill denne gangen. Et jeg faktisk aldri hadde spilt før, som Lise av god grunn mente var obligatorisk.

Så spill Kirby folkens. Det er enormt mye kulere enn spill som "Identisk Brungrått Skytespill #326341" eller "Realistisk Kjedelig Bilspill #23326341" eller "Fotball 2011".

Dadaph ser på: Cornshaq

2011-01-25T22:45:00.004+01:00

Velkommen til en ny del av denne bloggen.
Her skal det handle om online-personligheter jeg liker å se på mens jeg tegner og arbeider, sånn at ting ikke er så kjedelig. Iløpet av den siste tiden er jeg blitt veldig glad i såkalte "Let's Play...", der folk spiller ett eller annet retrospill, gjerne et som byr på en skikkelig utfordring, mens de kommenterer eller snakker om alt mulig.

Cornshaq oppdaget jeg for første gang for et par år siden, da jeg så etter noen som kunne spille Mega Man-spillene ganske godt. Jeg snublet over Cornshaq, som ikke bare fullfører hvert eneste spill uten å dø en eneste gang, men han beseiret også alle bossene kun ved hjelp av spillets standardvåpen, som i seg selv er en imponerende bragd.

Og Mega Man er langt fra det eneste han har på samvittigheten. Det er bare å nevne tøffe NES-spill som Battletoads, Dragon's Lair og mange flere.
Alle som er liker gamle spill, eller er fascinert over å se folk spille dem feilfritt, bør sjekke ut denne karen. Han er ingen typisk "Let's Play"-spiller, da disse vanligvis spiller et spill kanskje for første gang, uten å redigere bort situasjoner de må dø og starte på nytt. Cornshaq trenger i måneder, kanskje år på hvert spill, og fullfører dem så nær perfekt de lar seg gjøre. En video-walkthrough, en "play it through", som han selv kaller det.

Han skal også spille flere Disney-spill live, i et maraton, til intekt for veldedighet, som skal gå over flere dager. Har tidligere tittet innom da han har spilt blant annet Final Fantasy V og Zelda 2 på direkten, og det var et imponerende skue. Gøy å titte innom for alle oss som er interessert i retrospill.

Cornshaq på youtube(sjekk playlists)
Bonus Stage Marathons(kjører Disney-spill ut hele denne uka, fra natt til fredag norsk tid)

Dadaph har sett film: Terminator 3

2011-01-24T22:39:00.002+01:00

Vel ja, kjapp anmeldelse av film jeg jo har sett før, men som jeg akkruat så igjen.

Litt mer tid brukt denne gangen, og det går fortsatt greit med dette tempoet.

Dadaph har spilt: Just Cause 2

2011-01-21T23:03:00.005+01:00

Hei, denne gangen har jeg...nei vent. Jeg vil starte med noe nytt. Alle anmelder jo spill og filmer de ser. Jeg vil begynne å tegne anmeldelsene mine isteden. Det blir morsommere å lese, også for de som ikke engang liker spill eller filmer, og da holder jeg meg litt mer original.

Så først ut, et spill jeg spilte siden midten av desember:

Just Cause 2

Så dette spillet likte jeg. Men jeg liker ikke alt.
Men så til dere lesere: Denne anmeldelsen ble tegnet i full fart. Praktisk for meg, men hva ønsker dere? Raskere blyanttegninger? Omtrent det samme som det her? Litt mer detaljert og arbeidet med? Eller kvalitet av det jeg kunne tenkt meg å legge på nettserier?(så høy kvaltiet kan dessverre bety at de kommer sjeldnere)
Vær så snill, stem i pollen til høyre, jeg ønsker å høre på hva folk synes, selv om jeg nok kommer til å holde kvaliteten som denne, eller litt høyere. Stem og skriv gjerne hva dere synes. Skal spare fremtidige anmeldelse fra så mye tekst utenom.

Dadaph har spilt: Assassin's Creed Brotherhood

2011-01-20T20:44:00.002+01:00

På med hetten og de skjulte knivene igjen. Jeg har akkurat spilt gjennom det siste kapittelet i Assassin's Creed-serien.

Det første AC-spillet fikk forståelig nok en ganske blandet mottakelse. Spillet var en herlig tech-demo som gjenga middelalderens Midtøsten, byer som Jerusalem og Damascus, med troverdig detaljnivå. Det var en fryd å løpe rundt på hustakene og kverke intetanende embedsmenn. Det var litt mindre fryd å løpe rundt på hustakene og lure på hvor det siste idiotiske flagget men trengte var. Jeg er svak for slike spill personlig, og hadde det ganske moro, men ja, det var ensformig.

AC2 forbedret det aller meste, mindre flaggjakter og mer faktiske oppdrag. Her tok spillet handlingen fra renessansens Italia, nærmere bestemt Firenze og Venezia. Historien, som bygger rundt konspirasjoner over et millenia og etterhvert ender opp med 2012 og små grønne menn, går mer i detalj, og spinner mye rundt Borgia-slekten og figurer som faktisk har levd. Blant annet er Leonardo da Vinci en nær alliert av hovedpersonen, Ezio. Spillet avsluttet med en cliffhanger da Ezio snublet over noe skummel alien-teknologi i Roma.

Og her starter Assassin's Creed Brotherhood. Spillet er som de foregående, et sandkassespill, et eventyrspill hvor man fritt løper rundt, utforsker og utfører oppdrag som det faller seg naturlig. Handlingen er lagt til renessansens Roma, som stort sett ligger i ruiner, men det er fortsatt en enorm by, og mange historiske minnesmerker som står igjen, intakt. Det endelige målet er å ta hevn på Cesare Borgia, igjen en historisk personlighet, som står bak et angrep på godset til Ezio.

Har man spilt tidligere AC-spill, spesielt AC2, vet man akkurat hva man kan forvente. Hele spillet har veldig lite nytt, og føles mest som akt 3 av AC2, som allerede var et godt spill. Roma er den klart største byen til nå, og det er litt mer variasjon i hvordan man utforsker byen. Blant annet er man nødt til å ta ned flere av Borgias tårn for å øke sin egen innflytelse. En vri jeg liker ganske godt. Den absolutt kuleste nyheten er muligheten til å rekrutere egne leiemordere. Disse må trenes opp, og kan sendes på oppdrag og tjene inn penger og verdifulle gjenstander. Om de derimot er tilgjengelig, kan man når som helst tilkalle dem ved å knipse, noe som er en fantastisk morsom og nyttig strategi i mange kamper.

Ellers: lite nytt. Spillet føles som det burde vært en del av AC2, men som ikke kom med. Heldigvis har det lengden til et selvstendig spill, og er absolutt veldig moro å spille.
Er også en online-modus, som jeg ikke har prøvd, da jeg ikke liker å bli ranet av Microsoft for en mulighet som er standard på samtlige andre spillplattformer.

Terningkast 5
Positivt: Enorm by, mye frihet, gøy å spille, veldig avslappende. Nevnte jeg at jeg er veldig svak for sandkassespill?
Negativt: fortsatt en del repetiv samledel, som heldigvis ikke er obligatorisk, føles heller ikke særlig som et eget spill

Dadaph avslører en konspirasjon!

2011-01-18T00:12:00.014+01:00

Heisann! På tide å brette aluminiumshatten nå, sånn at radiobølgene fra regjeringen og Planet X ikke kan styre tankene dine med chemtrails og magiske 100hz vindmøller mer!

Saken er nemlig den at jeg har oppdaget noe...muffens!

De som ikke kjenner meg, vet at jeg elsker å tegne serier. De som kjenner meg vet at jeg elsker gamle Nintendo-spill. Hva har disse greiene til felles?

Her ser vi et alminnelig NES-spill, kalt Wrath of Black Manta. Dette fikk jeg kjøpt ganske billig for et par år siden, og det er et velfungerende og passe vanskelig Ninja-spill, som er verdt å ha i enhver samling, selv om det kanskje ikke er like obligatorisk som Shadow Warriors/Ninja Gaiden. Boken heter How to Draw Comics the Marvel Way og er obligatorisk lesning for serietegnere, selv vi som ikke tegner the Marvel Way, da den inneholder mengder av svært nyttige tegnetips. Denne boken har jeg hatt i mange år og den er flittig lest.

Så kommer milliondollarspørsmålet: Hva har disse til felles?

Holy bikini, Batman!
Jeg tror neppe jeg er den første som ser likheten her. Dette ser man allerede 30 sekunder etter at spillet starter, og senere bruker spillet også flere av de andre ansiktene fra den samme siden.
Homage eller skamløs gjenbruk?

PS: Ble akkurat tipset om at Black Manta er en skurk fra DC Comics!
Dette går DYPT!

Dadaph presenterer Tegnekveld-skisser:

2011-01-15T20:17:00.005+01:00

På tegnekvelden sist hadde vi stuntmanus. Dette er en artig liten øvelse, hvor vi sender ideer på rundgang. Denne gangen skulle hver av oss finne på en tittel til en serie, som vi sendte videre til nestemann, som skulle lage en side, deretter ble den sendt videre enda en gang, til man hadde tre sider. Så skulle man til slutt lage en enkelt ensiders tegneserie, basert på sidene man fikk tilbake.

Tittelen jeg kom opp med var Trubaduren fra Tsjernobyl
Da jeg fikk tilbake de tre sidene, laget jeg en svært forkortet versjon jeg formet som et skaldedikt/superhelthistorie. Det ble seende omtrent slik ut:

Episk, eller hva? Ikke umulig jeg faktisk rentegner denne en dag, men for nå kan den nytes i skisseform.

Tittelen til historien jeg fikk var Tre små menn. Under legger jeg den aller første siden, som jeg ene og alene tegnet.

Resultatet etter de tre sidene ble svært annerledes, men jeg ble faktisk veldig fornøyd med den her.

En annen historie jeg tegnet andresiden på handlet om en mann som ble dratt ned i et magisk pissoar. På siden jeg skrev, som trolig er den barnsligste siden jeg noengang har skrevet, måtte han frelse Urinland fra den onde Heksa Bæsj, som sørget for evig møkk. Heldigvis var frelseren Tissemannen på vei. Klare paralleller til Narnia, og i siste rute, som jeg ble veldig stolt over, kommer en kirkens mann og klager over at historien er for lik Bibelen. Vet ikke helt hva jeg kritiserer her, men blasfemi er alltid gøy. Vil lage mer blasfemi.
Egentlig er jeg ikke SÅ stolt av denne, var litt flaut å levere den videre, men jeg måtte jobbe med materialet som ble presentert, til mitt forsvar.
Dessverre var det noen andre som tok hånd om disse sidene.

Blogger mer tegnekveld om det skjer noe interessant igjen. Har lyst til å presentere flere skisser her, men vil ikke røpe for mye av serier jeg holder på med heller. Kanskje mer Behind the Scenes-materiale og vag WIP? Hva synes folket?

Dadaph har spilt: Super Paper Mario

2011-01-14T23:17:00.004+01:00

Fullførte enda et spill for noen dager siden:

Super Paper Mario
Eksklusivt til Wii, selvsagt, tror ikke vi ser en ny CD-I med det første...

Super Paper Mario fortsetter trenden Nintendo har med å lage svært utradisjonelle rollespill basert på Mario-universet. Paper Mario-serien tar grafisk utgangspunkt i sprett-opp-bøker, 2D brukt til sitt ytterste. I Super Paper Mario har man en ny vri, ved å kunne snu et klassisk 2D-bilde man kan kjenne igjen fra andre Mario-spill, til 3D, slik at man for eksempel kan passere bak hindere det ellers ville være umulig å komme forbi.

Effekten er vanskelig å beskrive med ord, så her er et bilde:

Verden er snudd, slik at Mario kan finne noen mynter som ellers er skjult.

I motsetning til tidligere Paper Mario-spill, spilles dette mer som et tradisjonelt plattformspill, slik Mario vanligvis er. Banene har en noe ulineær struktur, og man har tilgang til gjenstander som helbreder og lignende, så alt fungerer som en hybrid mellom RPG og plattform. En original vri, som fungerer veldig fint. Kan kanskje klage over at spillet kanskje er noe enkelt, men det tar det igjen ved å ha utfordringer som krever at man tenker litt utenfor boksen.

Spillet tar seg aldri seriøst, og bryter den fjerde veggen ganske ofte. Det var helt herlig å spill noe så lite selvhøytidelig for en gangs skyld. Det er et spill man spiller, ler av, og fullfører. Kanskje ikke noe man spiller igjen, iallefall ikke med det første, men det er gøy mens det varer. Har man en Wii, er uansett dette et av spillene man absolutt bør prøve.

Terningkast 5
Positivt: original vri på både plattform og rpg, uhøytidelig og veldig gøy
Negativt: litt lett, liten gjenspillingsverdi

Dadaph ser film: Asterix le Gaulois

2011-01-12T22:02:00.004+01:00

Hoisann.
Ettersom jeg er litt filmnerd...bittelitt, kan jeg jo skrive litt hver gang jeg ser en ny(eller gammel) film...og føler for å dele opplevelsen. Som med spill, vil jeg gå over filmen litt uhøytidelig og dele ut mine synspunkter.

Dagens storslåtte filmopplevelse var Asterix, den aller første tegnefilmen fra 1967. Det er riktignok ikke første gang jeg har sett denne filmen, da jeg hadde den på en piratkopiert VHS som liten(skal tidlig krøkes), men hadde ikke sett den på en god del år. I julen mimret jeg og Lise over de fleste andre av Asterix-tegnefilmene. Men det var en vi ikke turte nærme oss: denne.

Og jeg vet hvorfor. Animasjonen er rett og slett elendig. Det ser ut som noe Hanna-Barbera kunne ha laget over natten i Adobe Flash. Tegnestilen minner også altfor sterkt om de tidligste Asterix-albumene, og selv om denne filmen er direkte basert på det første albumet, hadde utviklingen i tegnestil kommet langt på tiden denne filmen var laget(noe introen med hurtigtegning beviste), og tegnestilen til Uderzo ble etter min mening evig mer apellerende etter de første få albumene. Fargene er også utrolig sterke, og føles rett og slett ikke naturlige.

Men mye kan sies om animasjonen. Var dette en god film?

Nei, njah, kanskje. Nostalgisk var den iallefall, og historien er faktisk veldig underholdende, selv om visse av karakterene virker i overkant idiotiske, og ikke helt falt under min suspension of disbelief. Blant annet virket ting vel godt planlagt fra Asterix sin side om hvordan Centurionen skulle lures, og at alt gikk så nøyaktig etter hans plan, uten mer drama.
Noen karakterer er overhodet ikke lik sine originaler. Julius Cæcar dukker opp på slutten, og er totalt annerledes enn både versjonen vi finner i tegneserien og på byster.

Bør også nevne at jeg så den engelske dubben av filmen, det er rett og slett fordi det var det jeg fant. Vet ikke hvordan den står i stil til originalen, men den var langt fra så plagsomt dårlig som i enkelte av de senere filmene.

Det sies at Goscinny og Uderzo, skaperne av Asterix-tegneserien var veldig misfornøyd med denne filmen, og det er lett å se hvorfor. Som med den første sesongen av Simpsons, virker den å være basert på tidlige tegninger og skisser og hurtigprodusert.
Det som redder filmen fra en total katastrofe, er den gode historien, men der kan vi takke Rene Goscinny, som skrev denne historien for det aller første Asterix-albumet. Les heller dette istedenfor å se filmen.

Terningkast 3
Ja, det er litt nostalgi involvert, så den scoret vel høyt. Forferdelig er den jo ikke.

Dadaph bygger slottet til kongen!

2011-01-10T12:26:00.003+01:00

Jupp, da var enda et lego-byggverk ferdig.
Denne gangen 6080 - King's Castle, fra 1984.
Så vidt jeg husker det første virkelig store lego-settet jeg fikk, og dermed ekstremt nostalgisk.

Byggeinstruksjonene mine er temmelig fillete, men brukbare. De består av hele 44 skritt, forholdsvis mye for noe av denne størrelsen, men likevel gjør man lite på hvert skritt og brikkene man trenger er ekstremt vanlige og dermed enkle å finne i haugen. Dermed gikk denne borgen opp på rekordfart.

Settet er temmelig detaljert for denne perioden. Det har blant annet en innvendig trapp, fangehull, og fungerende gitterport og bro som kan heises opp. Det eneste som mangler er en faktisk konge. Settet kan åpnes opp og lett kobles til andre middelalder-sett, til slutt skape en enorm mur om man har alt. Er det rart jeg ble fantasy-nerd av dette?

Blir en del middelalder-lego fremover. Selv om dette er det største settet, har jeg en god del mindre sett, fra samme æra.

Dadaph har spilt...Bayonetta!

2011-01-08T21:17:00.004+01:00

Ok, first of all. 4 votes so far. Only one for English, guess nobody cares, so I'll go on and write in Norwegian unless things change when the poll closes.

Denne bloggen er jo også om min spillinteresse. Hver gang jeg fullfører et spill, vil jeg ta en kort uformell titt på spillet og si min mening, positiv og negativ. Da jeg kun skriver dette på min egen blogg, kaster jeg alt som er av objektivitet ut av vinduet.

Men uansett tror jeg ikke jeg tråkker på noen tær i denne posten, for jeg likte faktisk Bayonetta ganske godt, til tross for at dette normalt ikke er helt min type spill.
Spillet er heller ikke HELT friskt i minnet, da jeg fullførte det før jul. Prøver også ut dette for første gang, så om noe savnes, si ifra, men jeg ønsker å holde dette enkelt og veldig uhøytidelig.

Bayonetta
Testet på: Xbox 360, også ute på PS3

Først vil jeg nevne plottet, som jeg overhodet ikke fikk med meg. Det dreier seg om et par MILF-hekser som skyter på hverandre, eller noe sånt. Når bakgrunnsplottet blir forklart i prologen, står man på en klokke som farer gjennom et asteroidebelte, mens alt mulig ekploderer overalt. Totalt umulig å følge med altså. Etter dette ble det bare mer og mer herlig harry action. Helt greit, tross alt ikke et spill som tar seg selv på alvor. Hele greia er en ekstremt uhøytidelig actionfest, som faktisk er underholdende fra start til slutt.

Full fart når Bayonetta kverker engler og andre udyr!

Spillet i seg selv er stort sett et rent beat-em-up-actionspill. Man tar kontroll over Bayonetta, en flere hundre år gammel heks, eller noe slikt, og denger opp engler og demoner eller alt mulig rart som kommer etter deg. Man utfører comboer med to av knappene, og bruker de andre til å unnvike angrep, hoppe, eller utføre mer kompliserte komboer. Flere angrep kan man låse opp ved å kjøpe dem. Dette koster ringer, som fiender gir fra seg når de får nok deng.
På et par brett får man litt variasjon og blir kastet på en motorsykkel eller en rakett i full fart. Disse brettene, sammen med et par av de største bossene, syntes jeg var spillets absolutte høydepunkter.

Spillet er ikke altfor langt, tror jeg brukte rundt 10-15 timer på det, på Normal vanskelighetsgrad. Det er en rekke ting å låse opp, så er man perfeksjonist, er det ting å hente ved å spille på nytt, men jeg følte spillet var akkurat passe langt da det var over. Både bakgrunner og fiender er varierte nok til å underholde. Spillet overgår seg selv konstant og blir bare mer og mer episk, så man vil bare se hva mer slags syke ting spilldesignerne har funnet på. Skal jeg klage på noe, må det være at lagring kun fungerer mellom brett. Lagrer man på et brett, lagrer man alt man har fått av ringer, men man starter uansett forfra. Et par situasjoner og fiendekombinasjoner kan også være småfrustrerende, men langt mindre i forhold til annet jeg har opplevd i denne sjangeren.

Liker man actionspill, eller her hjernedød action hvor man hamrer knapper og ser syke ting skje, er Bayonetta ekstremt underholdende fra ende til annen. Prisen er også grei, da det er enkelt å finne i brukthyller. Et kjekt spill i samlingen, men ikke fra øverste hylle.

Terningkast 4
Positivt: uhøytidelig hjernedød action, aldri kjedelig
Negativt: teit lagring, småfrustrerende

Dadaph in english?

2011-01-06T12:06:00.003+01:00

Been studying the stats a bit, and discovered about 10%-20% of my hits coming from the US. That kind of surprised me. I know I have some American friends on Facebook, but the statitics just doesn't match. After all, I started this blog in Norwegian, but this post is dedicated to you, American readers, whoever you are. No Google Translate necessary this time.

This blog is, as you might have guessed, about me, my life, my webcomics and my videogames, and other stuff randomly happening.

While English is not my primary language, I probably won't have any problems using it to write future blog posts. So English-speaking readers, let me know in the comments. I plan to expand this blog a bit this year, so if I actually have international readers already, I'm considering every possibility.
I started a poll in the sidebar where you can vote. I might not listen to the most votes, but it will give me an idea what people want.
I can also reveal that I'm working on an English translation of one of my webcomics, if anyone is interested. Going slow, trying to translate one strip per day, but it will eventually be done and published somewhere.

Og norske lesere: skrik ut om dere ikke klarte å lese teksten over her eller har andre innvendinger. Jeg er fan av å skrive på norsk, men når såpass mange treff kommer fra over dammen, vil jeg vurdere å tilpasse litt.
Om noen orker, kan dere stemme i margen, da får jeg litt oversikt over hva folk egentlig vil.

Dadaph stjal jula!

2011-01-05T19:07:00.005+01:00

Jul...ah...etter min mening den deiligste tiden på året.
Men hva skjer når nyttårsaften er over og jula vel offisielt er over(selv om det er en stund til påske)? Da må all pynten bort, for jul i januar, er ifølge min online-helt Angry Videogame Nerd, totalt "bullshit":

Klippet ovenfor er av Bullshit-Man, aka. James Rolfe

Så da jeg i dag sov 10 timer, for å ta inn tapt søvn de siste dagene, og ellers hadde en ganske daff dag med bare små korte og daffe tegninger jeg måtte fullføre, i tillegg til å måke trappen bittelitt, var tiden kommet for å røve bort julen for denne gang.

Illustrasjonsfoto: yours truly

God...shut the fuck up for denne gang, og god januar!

Dadaph har hatt det fint

2011-01-04T20:33:00.003+01:00

...og da sitter man her alene igjen. Lise har dratt tilbake til skolen for denne gang.
I går feiret vi bursdagen hennes, med blant annet en bytur, der hun møtte en venninne, og vi endte opp med en herlig restaurantpizza på Mamma Rosa på Egertorget.

Men nå er det slutt på moroa. Skoleåret har begynt for Lise, og for min del er det igjen tid å ta frem splittpennen og tegne dumme sjøfugler og brennbare magikere dagen lang.
For følgere av Avis Maritima Stulta, kan jeg røpe så mye som at halvside nummer 100 nå er tegnet. Ikke regn med en enorm markering, men den kommer på søndag.

Har skrevet til og med etappe 28 av Dadaph, og er iferd med å starte å skrive etappe 29, samtidig som jeg gir meg i kast med å tegne etappe 27. Etappe 25 er heller ikke helt ferdig fargelagt, så jeg må henge i der også. Egentlig litt småforvirrende å jobbe på flere punkter av historien samtidig, men det er nå det jeg må gjøre for å få den ut raskere. Burde egentlig lagt ut en WIP nå, men jeg vil ikke spoile noe.

I tillegg er tiden kommet for å sortere mer Lego. Bestemt meg for å starte med ridder-legoen, og føst ute er nok erverdige 6080 - King's Castle fra 1984. Forvent nok en stor lego-blogg når all ridder-legoen er ferdig. Er en god del av den også, så tar nok tid.

Dadaph moteblogger

2011-01-03T21:08:00.004+01:00

Oppdaget i dag at en viss fjortisblogger prydet forsiden av VG. Vedkommende skal ha hatt tusenvis av følgere, bare for å blogge om klær.

Så da slo det meg. Jeg kan blogge om klær jeg også.

Klær!...disse har vi på oss så vi ikke skal fryse om vinteren og ikke bli arrestert for blotting om sommeren. Outfiten på meg akkurat nå er en genser fra...en klesbutikk der den kostet penger. Genseren er svart. Matcher bukse/truse og t-skjorte veldig bra. Luktfri også etter flere ukers iherdig bruk innendørs. Bør egentlig vaskes snart.

Genser fra en eller annen plass.
T-skjorte fra en annen plass.
Olabukse fra enda en plass.
Truse fra billigkurven.
Rosa sokker fra Lise <3

Sånn, nå har jeg også moteblogget.
Hva har andre folk på seg i dag? Artig å vite, nemlig.

Dadaphs jul og nyttår overstått!

2011-01-03T00:49:00.004+01:00

Sånn! Da var jul overstått. Denne hedenske høytiden der vi gafler oss i stekt gris og tilber et grantre av plast....og av en eller annen grunn er det koselig.
I år fikk jeg En haug filmer av Lise, samt Link's Awakening til Game Boy. Fikk også Assassin's Creed Brotherhood til Xbox360, et spill jeg har storkost meg med.

Et par dager før nyttår kom Lise på besøk igjen, og sammen feiret vi nyttårsaften med deilig kalkunmiddag. Det ble også litt snakk om forsetter, noe som egentlig er noe jeg gir beng i, men tror jeg slapp unna ved å si at jeg skulle begynne å blogge litt mer i år. Så jeg får vel begynne da.

I dag er det Lises bursdag. Av meg fikk hun en Virtual Boy.

Se så glad hun er!
Begynte også å pusse opp bloggen hennes, men ettersom det er blogg.no og systemet dere suger, er det svært begrenset hva jeg får gjort, og hva jeg orker.

Har også begynt å tegne Avis Maritima Stulta igjen etter en pause(julekalendere). Sagaen om Dadaph Serraph kommer også med daglige oppdateringer igjen, og jeg ligger ca 2 etapper foran, til tross for tidligere PC-problemer. Må fortsatt jobbe på spreng med fargelegging og lignende.

Men jeg skal nå gi lyd ifra meg oftere, om jeg så må blogge for å whine over hvor vondt det luktet på bussen i dag, eller blogge om klærne mine(hey, Dagbladet.no hadde jo hovedoppslag i dag da en eller annen whinete fjortisblogger la på røret, så vil jeg bli kjendis, kan jeg kanskje allerede nå nevne de varme deilige rosa ullsokkene jeg fikk av Lise).

Men sjokoladekake er godt.

Dadaph bygger sorterer Lego!

2010-12-23T17:18:00.021+01:00

Det startet i begynnelsen av november, da jeg fikk opp hele min gamle legosamling hjemmefra. En toppet flyttekasse, ca 20kg med noe jeg antar er ca 10000-15000 brikker, som jeg ikke har rørt på 15 år.
Men hva skal man med så mange brikker? Jeg vet rett og slett ikke. Det første som har slått meg er at alt må sorteres. Jeg sjekket med profesjonelle legosamlere, som alle tydeligvis mente at en samling av denne størrelsen best sorteres i settene de originalt kom i, så hva er beste/eneste måten å gjøre det på?

Bygge, selvsagt!
Nostalgien rant over da jeg tømte brikkene ut over et laken, for at de lett og raskt skal kunne ryddes vekk. Jeg fant frem permen med instruksjoner, og valgte ut sjørøverlego som et sted å starte. Ikke bare har jeg alle settene av betydning i 1989-årgangen sjørøverlego, men det er også denne som står høyest i nostalgi hos meg. Jeg startet med det største skipet, Black Seas Barracuda, og endte opp med å bygge opptil 5 sett samtidig, da jeg alltid fant iallefall en brikke jeg trengte til enhver tid. Totalt bruke jeg litt i underkant av to måneder på å bygge dette: det var mange små og sjeldne deler som måtte letes frem, sortering etter størrelse startet, og jeg brukte jo ikke mye tid daglig på dette.
Totalt er nå 7 sett sortert omtrent ferdig:

6257 - Castaway's Raft
Jeg husker ikke helt da jeg fikk denne, men et fint lite sett med hai og flåte.
Mangler: instruksjonsbok(fant en online jeg fulgte da jeg bygget), og må fortsatt finne tre av de fire hvite flaggene som er flåtens seil. Disse er knukket og må limes.

6260 - Shipwreck Island
Husker ikke helt når jeg fikk denne heller. Fint lite sett, piratøy med ape og skattekiste.
Mangler: Hvitt flagg og piratflagg er knukket og må limes.

6265 - Sabre Island
Den første av guvernørøyene jeg fikk, så vidt jeg husker. Veldesignet tårn med kanon.
Mangler: Flagget er knukket og må limes.

6270 - Forbidden Island
Stor sjørøverøy med fengsel og en kul fall-lem som fakisk fungerer.
Mangler: en rekke av palmebladene er knukket og må limes. Må fortsatt finne en grønn knott som fungerer som toppen av en palme.

6274 - Caribbean Clipper
Den minste av de to skutene denne årgangen. Den seneste av settene jeg faktisk fikk, og dermed mindre slitasjeskader.
Mangler: ingenting, annet enn at seilene er skrukkete og bør rettes ut og strykes.

6276 - Eldorado Fortress
Ønsket meg denne enormt til jul en gang, og jeg fikk den. Fantastisk detaljert fort med masse soldater, fengsel, fangehull, brygge og kran.
Mangler: tre flintlåspistoler, fem huggurter, og den grønne toppen til palmen. Vet de er i haugen et sted, og er på stadig utkikk mens jeg bygger videre. Dette settet har mest mangler kun fordi jeg bygget det sist.

6285 - Black Seas Barracuda
Det absolutt mest nostalgiske settet jeg eier. Jeg fikk dette rett før jeg startet på skolen i 1989, da jeg var 6 år gammel. Et av de mest ettertraktede settene noensinne blant samlere, og en fantastisk veldesignet skute på alle måter.
Mangler: Seilene trengs å strykes og rettes ut. Fire-fem røde flagg er knukket og må limes.

Resten av Lego-samlingen min består av ridder-Lego fra sent 80-tall, rom-Lego fra samme periode, by-Lego fra 80-90-tall, samt noen få sett med Tecnic. Pluss en haug gammel fabelland-Lego jeg egentlig ikke bryr meg om og tvilsomt orker å bygge.
Jeg har klart å registrere ting jeg husker på Brickset.com, men jeg vet det er flere sett jeg har glemt eller ikke funnet(ikke alt har bilder).
Så ønsk meg lykke til her. Regner med å bli ferdig med alt uttover våren en gang. Med litt hjelp fra den Lego-nostalgiske kjæresten min Lise, kanskje. Lurer bare på om jeg skal starte med ridder-Lego eller by-Lego...hmm...
Og om noen Lego-eksperter titter innom: hvordan limer jeg best knekte flagg og palmeblader? Anbefalt lim og lignende? Tips mottas med takk.

Hva jeg skal gjøre med samlingen? jeg vet ærlig talt ikke. Settene som betyr mest for meg vil jeg definitivt ikke kvitte meg med. Og Black Seas Barracuda utgjør utvilsomt en god dekorasjon i stua. Jeg er foreløpig bare interessert i å fullføre de settene jeg har så bra som det lar seg gjøre.

God jul, forresten! Nesten så jeg ønsker meg Lego Death Star her :)

Dadaphs tekniske poblemer...

2010-11-25T00:37:00.003+01:00

Halleluja, for noen uker!!

Først ryker en PC. Ok, den hadde tilfeldige kræsj, Windows Vista, og var generelt døden nær i flere måneder, så det var ved en viss lettelse at den ikke ville starte igjen.
Dermed ble det ny PC på meg. En splitter ny boks med Windows 7 på.....som selvsagt bluescreener i hytt og pine, slik at den måtte tilbake til butikken, og er fortsatt på verkstedet. Ekstremt irriterende.
Enda mer irriterende er det at min gode gamle Mustek ScanExpress A3 USB nekter å kjøre i 64bits W7, selv ikke Vista-driverne(som noen påstod virker) gjør jobben. Så da var jeg nødt til å investere i en nyere Mustek-modell, med W7-drivere... Men selvsagt tar det evigheter ettersom butikken har brukt to uker på å få dem på lager, og fortsatt ikke har sendt. Hva driver de med på Pixmania egentlig?

I tillegg røk min elskede Xbox 360 på toppen av det hele. Det vil si: to PCer, en scanner og en 360, som måtte byttes på en uke. Ny rekord? I det minste er Microsoft-supporten noe av det beste jeg har vært borti. Fem års reklamasjonsrett fungerer utmerket. De kom til og med og hentet konsollen på døra, og fikser den gratis. Kan si mye om både konsoll og stabilitet, men de er tydeligvis vant til å måtte ta dem imot. Bravo!

Fikk endelig somlet meg til å skaffe et skikkelig lydanlegg til skjermen min også. Riktignok "bare" to høytalere, men straks jeg fikk satt dem opp riktig, gir de ufattelig god lyd. Fatter ikke hvordan jeg har overlevd på skjermens innebygde høytaler i ett år. Den er forferdelig.

I den anledning får jeg kost meg litt ekstra med spilling og mine favorittfilmer som jeg ikke har sett på en stund...og det hjelper på humøret i en periode hvor ALT av teknologi har motarbeidet meg.
Men takket være Redmist på nettserier og litt sniking rundt på skolen hans, ble årets julekalender scannet, så da er det bare å lese på nettserier fra første desember!

Dadaph med ny WIP

2010-10-12T20:18:00.005+02:00

Tid for en ny WIP, jeg burde legge ut noen oftere.
Denne gangen: første siden av prosjektet jeg lager for tegnekveld/Bobla: Escape from Oslo

Prøver for første gang å emulere stilen fra Sin City, fordi jeg mener denne mørke og dystre noir-stemningen passer serien godt. Serien er basert på en sann historie om "Ove", som ikke vil betale regningen sin på Peppes.

Deadline er 1. november. Laget 1 av 4 sider, og jeg må i tillegg håndtekste, noe jeg virkelig ikke kan fordra, men håper jeg kan få det til denne gangen.

Dadaph på Raptus!

2010-09-15T15:34:00.027+02:00

Vel, så var det den tiden på året igjen. Siden 1999 har jeg besøkt hver eneste Raptus-festival, og på mange måter har det vært årets høydepunkt for meg, der jeg møter kjente og ukjente fra tegneseriemiljøet i Norge, som jeg etterhvert har begynt å bli kjent med.

Torsdag
Kaster meg på toget fra Oslo, og nyter turen på seks og en halv time. Vel fremme i Bergen, møter jeg på Eirik Avvik, som har lovet meg gratis overnatting. Etter en fasjonabel middag bestående av speilegg på papptallerken, ser vi den geniale franske tegnefilmen Trillingene fra Belleville, før vi får oss åtte timer med søvn. Som jeg trengte, jeg hadde akkurat kommet meg på beina etter en hard influensa, og var rimelig sliten og rar i hodet(filmen hjalp sikkert ikke)...

Fredag
Fredag, Raptus' første dag! Men ettersom de ikke åpner før 15 på ettermiddagen, fant vi ut at det var en god ide å henge litt rundt i sentrum. Først snek vi oss innom Raptus-lokalene og hilste på blant annet Olaf og Seriereiret-gjengen, som var i full gang i å rigge stands, vel plassert i skyggen bak Outland sine hyller i et av siderommene.
Turen videre gikk til diverse filmbutikker rundt om i sentrum. Fikk kjøpt meg en varm brus fra varmeskap, ikke snakk om "romtemperatur", som flaska kjentes ut som da jeg holdt den, og som ville være akseptabelt da jeg var ganske tørst. Brusen var faktisk varm. Det er første og siste gang jeg kjøper brus fra butikken nederst på Galleriet. Fikk også en fin fangst med billige nye filmer til min overfyllte filmhylle.
Klokka 15 åpnet Raptus, og jeg fikk satt meg på Nettserier-standen bak Outland og slappet godt av, noe jeg trengte etter tusleturene rundt om i byen. Her gikk salget av Lises dumme sølvfugler som varmt hvetebrød, og iløpet av fredagen solgte jeg faktisk 7, av totalt 8.
På kvelden fikk jeg akkurat hentet Lise på bystasjonen, før det var klart for den årlige nettserier-pizzaen. Denne gangen var vi rekordmange, en tropp på 29, så hverken Peppes eller Dollys hadde plass til å ta oss imot. Etter ganske mye tusling frem og tilbake, fant vi ut at vi skulle spise ute, så vi bestilte 10 pizzaer og slo oss ned foran statuen av Rybak(tror jeg). Selv om det var litt kjølig etterhvert, regnet det ikke, så det var faktisk ganske koselig.
Etter pizzaen, fant Lise ut at hun ville bli med til Eirik, og ettersom Eirik ikke hadde noe plassmangel, gikk det fint at hun overnattet der.

Lørdag
Tid for dag to av Raptus. Vi plukket opp venninnen til Lise, "Bale", før vi gikk inn og satte oss på Star Wars-showet til Mike Collins og Mads Eriksen. Det var for min del, som enorm Star Wars-fan, utrolig kult.
Det ble også enorme signeringskøer rundt Outland, som resulterte i at det var komplett umulig å komme frem til Nettserier sin stand. Arne Bye og Olaf hadde faktisk tenkt å forlate festivalen fordi det ville være umulig å få solgt noe mer på standen, men heldigvis ble klagene hørt, og standen ble flyttet til en ekstremt bra plassering midt på vrimleområdet. Takk Wærness!
Da festivalen var slutt for dagen, dro Eirik på bankett. Ettersom jeg ikke var gjest, ønsket jeg ikke å betale dyrt for mat jeg ikke vet hva er på forhånd, så jeg gikk ut på Dollys med Lise, "Bale", Arne, Torgeir Trapnes og Tommy Kvarsvik. Her klarte jeg igjen å forspise meg på en veldig god pizza, før jeg fulgte Lise til bussen og tok farvel med henne.
Eirik hadde lånt meg nøklene, så jeg gikk hjem til ham, tok en dusj og koste meg med film og tegneserier til han kom hjem fra festen.

Søndag
Siste Raptus-dag. Ingen Lise, så jeg gikk rett på Nettserier-standen for å få solgt den siste sølvstultaen før standen pakket sammen. Det fikk jeg, og jeg fikk til og med enda flere som ville kjøpe etterpå. De er virkelig populære.
Standen ble pakket ned, og folk begynte å dra. Søndagen er ofte deprimerende på den måten.
Plutselig kom festivalgeneral Arild Wærness bort og tok tak i meg og Eirik og ba oss stille opp på avslutningsshowet der vi skulle tegne sammen på scenen med blant annet Don Rosa.
Jeg ble helt paff, men godtok. Da vi dukket opp på scenen, var det fortsatt litt tid før showet, så Eirik startet å tegne hodet til Donald. Jeg ble bedt om å fortsette på tegningen hans og tegne kroppen. Ettersom navnet på showet var "Monsterducks...", tegnet jeg en monsterkropp. Plutselig hører jeg en amerikansk stemme bak meg, som synes hele greia minner om Lovecraft. Don Rosa har sneket seg inn og jeg ble fullstendig starstruck, men klarte å fullføre tegningen.

Don Rosa kikker over skulderen mens jeg tegner. De andre tegnerne ser seg forvirret rundt etter noe. Foto: Jan Otto Midttun/Raptus Tegneserieestival. Raptus har flere bilder på deres Flickr-side

Som om ikke dette var nok, kom Oxicomics og skulle trekke vinneren av deres konkurranse. Jeg vant andreplassen, en flott akvarell som går rett inn i ramme og opp på stueveggen.

Akvarellen rammes inn, og havner over sofaen, sammen med Diplomen fra Norsk Mad-konkurransen jeg vant i 2001, og FATMAN, tegnet av Arnold Milten/Arild Midthun

Etter showet, trakk vi oss rolig tilbake. Vi satt og slappet av litt, før en liten gjeng fra nettserier og seriereiret gikk ut og spiste kebab og pizza. Videre gikk vi til Bergen Kino og så Toy Story 3, som er en fantastisk film. Imponerende at Pixar klarer å slippe godfilm etter godfilm på denne måten, enda en oppfølger, som faktisk føltes frisk og nødvendig.

Mandag
Ettersom jeg hadde bestilt togbillett hjem på tirsdag, var mandag bare ren avslapping. Filmer og en deilig middag bestående av noe kjøtt, salat og pommes frites. Virkelig godt med noe simpelt og hjemmelaget, og herlig med et avbrekk fra pizzaen. Omnomnom!

Tirsdag
Tog hjem, TUUUUT
Forøvrig magisk hvordan jeg alltid klarte å unngå det verste regnet i Bergen. Opphold nesten hver gang jeg var ute, men ellers regnet det så tett at det var umulig å se fjellene rundt byen.
Ble mistenkelig lite sliten av togturen, og tar det som et tegn på at influensaen endelig virkelig er borte.

Alt i alt hadde jeg en ekstremt hyggelig langhelg, og kommer gjerne tilbake for 13. gang neste år.

Dadaph fant det utrolige...

2010-07-05T21:56:00.006+02:00

...nemlig en jente.
Synes det hele er ganske utrolig etter å ha vært singel så lenge, og aldri hatt draget. Så plutselig skjer det, uten forvarsel får jeg kontakt.

Hun heter Lise, og har lenge hengt på Nintendo-forumet, men har av en eller annen grunn aldri lagt særlig merke til henne før(har selvsagt sett henne rundt omkring, men aldri tenkt over det). Vi møttes på Desucon, der vi dessverre ikke fikk pratet så mye. Jeg syntes derimot hun var vanvittig flink til å lage smykker, og la henne til på Deviantart. Derifra begynte vi å prate mer, og etterhvert skjønte jeg mer og mer at hun følte noe. Da kom tilståelsen, fra henne. Jeg syntes allerede hun var vanvittig søt, og falt bare mer og mer.

Jeg pleier nå egentlig ikke blogge om sånt som dette, men jeg er så glad. Hadde nærmest gitt opp, så kommer plutselig drømmejenta gående: pen, kreativ, glad i spill, felles interesser, snill. Jeg har ikke ord.

Men nå bør de som skal prøve å finne opp teleportering snart få ut fingern!

Dadaph på Desucon!

2010-06-29T20:45:00.007+02:00

Så da var det den tiden igjen. Dagen da Oslos gater fylles opp av folk i fargerike papegøyedrakter mens man danser til rar musikk. Jeg snakker selvsagt ikke om homofestivalen som tilfeldigvis var samtidig. Jeg snakker om de japanofiles egen messe: Desucon

Som i fjor, varte Desucon over to dager. Nytt av året, iallefall for min del, var opplevelsen av å ha min egen artstand på stedet. Med meg på slep hadde jeg Eirik, som hadde tatt turen helt fra Bergen for å se hva slags galskap dette egentlig var. Sammen hadde vi alltid minst en mann pås tanden min, hvor jeg solgte Narutard-buttons til sjølironiske animenerder.

Ville du kjøpt Button av denne karen?

Da jeg selv opplevde begge dagene som ganske like, skal jeg ikke akkurat skrive noe handlingsreferat om hva som skjedde når. Hele tiden foregikk det et karneval der folk cosplayet(kler seg ut som) figurer fra spill, animeer, filmer, og igrunn alt mulig. Det var kostymer av varierende kvalitet. Mange ferdigkjøpte, men de kuleste var klart de hjemmelagede. Husker spesielt godt Kakemonsteret fra Sesam Stasjon, Franky fra One Piece(tøff fyr i speedo) og Balalaika, kvinnelig russisk mafiaboss fra Black Lagoon, samt et par Midnaer fra Zelda: Twilight Princess.

Det var fantastisk mye rart å se, og akkurat som i fjor, fikk jeg filmet litt og laget en kort stemningsfilm:

Neste år lover jeg at jeg skal lage en lengre og mer fokusert film...

Tilbake i år var også Nordic Garrison, den fantastisk tøffe gjengen som går rundt som Star Wars-figurer og samler inn til veldedighet. Får faktisk lyst på en Stormtrooper-drakt selv nå. Awww. Tradisjonen tro, fikk jeg et bilde.

Gamle mestere gav meg grundig innføring i fekting...

Det var også vanvittig mye bling å få kjøpt. Prøvde å holde meg unna å kjøpe for mye, men endte iallefall opp med et par t-skjorter og dekor til leiligheten. Ikke gæærnt.

Jeg er tilbake på Desucon neste år, regner med å sette opp en Artstand da også, for jeg har fått en mengde ideer og erfaringer fra i år.

Dadaph på Distant Worlds II

2010-06-13T23:06:00.013+02:00

Så denne helgen var jeg altså i Stockholm, for første gang. Jeg dro sammen med en venn jeg har kjent på nettet i over 10 år nå, Thomas, en begavet ung japanskstudent fra Kvinesdal. Grunnen til at vi dro er enkel: vi er begge store Final Fantasy-fans, og hørte noen rykter om at det ville være en Final Fantasy-konsert med tilstedeværelse av komponist Nobuo Uematsu.

Hotellrommet hadde fin utsikt over jernbanen...dette var omtrent den fineste utsikten vi hadde på våre raske runder rundt i byen.

Redde for å rote oss bort, hadde jeg på forhånd brukt Google Earth til å pugge byen. På den måten kom vi oss på lørdag raskt frem til konserthuset, der det på ettermiddagen var oppvarmingskonserter og foredrag, før den store konserten på kvelden.

Konserthuset, som er en av de mystiske Discworld-bygningene som er større innvendig enn utvendig, var pyntet for anledningen, med en stor banner av Yuna fra Final Fantasy X

Av foredrag var det en paneldebatt som stort sett handlet om jenter og spilling, og den prøvde å avkrefte rykter om at jenter ikke spiller annet enn Sims og Horzez. Jeg føler iallefall det er et visst nytt håp om å kanskje finne meg en jente som liker et godt spill. Det andre foredraget var av David Westerlund, en forkortet versjon av hans foredrag om spillmusikkens historie. Det var virkelig interessant og vel verdt å få med seg. Det ble også spilt musikk av lokale band som "Shadowrun" og "Monkey Kong", i tillegg til fremførelser på diverse klassiske instrumenter av en gruppe andre musikere. Det var mye variert som ble spilt. Shadowrun fremførte blant annet "Otherworld" fra Final Fantasy X. Monkey Kong overasket meg til og med et lite utvalg låter fra Secret of Mana.
Høydepunktet var da et mildt sagt starstruck team med musikere oppdaget at selveste Nobuo Uematsu, vår tids kanskje største videospillkomponist, og dirigent Arnie Roth satt i salen og fulgte med. De satt faktisk like bak oss, ble nærmest starstruck selv.
Likevel klarte musikerne fint å fremføre det ene og det andre, blant annet "Eyes on Me" fra Final Fantasy VIII, og en av de beste versjonene jeg har hørt av "Clash on the Big Bridge" fra Final Fantasy V.

Monkey Kong rocker lokalet med Secret of Mana

Denne gjengen fremførte mye moro, og fikk til og med Uematsu og Roth som tilskuere.

Etter den lille intime oppvarmingen, bar det ut på en pizza før konserten. Vi opplevde å måtte vente en time på verdens minste pizza på den lokale Pizza Hut-restauranten. Pizzaen smakte faktisk veldig godt, men jeg tror jeg velger et annet sted neste gang jeg er i byen.

Tiden var kommet for kveldens høydepunkt: Distant Worlds II-konserten!

Vi var litt sent ute med å bestille billetter og havnet helt bakerst, men fikk grei oversikt, og lyden var uansett på topp. Her hadde det vært gøy å fått fremført operaen fra Final Fantasy VI!

Det ble fremført vanvittig mange låter. Alt som stod på spillelista i tillegg til overaskelser som Chocobo-sangen og sangen til Terra/hovedtemaet fra Final Fantasy VI. Det gikk fra det ene høydepunktet til det andre. Den svenske sangeren Jennie Abrahamson fremførte både "Melodies of Life" fra Final Fantasy IX og en engelsk versjon av "Suteki da ne" fra Final Fantasy X. Begge var flotte, men jeg må likevel si at kveldens absolutte høydepunkt for meg var min personlige forhåndsfavoritt: "Dancing Mad" fra Final Fantasy VI. Et episk verk av en låt, fremført av et kor og et enormt fjernstyrt orgel. Det tok av.

Det ble også fremført musikk fra Final Fantasy XIV, og vi ble fortalt at representanter fra Square-Enix hadde tatt turen og gitt tommelen opp for noen nye klipp som ble vist under musikken. Storartet, selv om jeg personlig ikke kommer til å røre flere Final Fantasy Online-spill.

En glad komponist kommer opp på scenen for å motta folkets hyllest. Her er komponist Uematsu og dirigent Roth...

Som avslutning, kom den obligatoriske "One Winged Angel" fra Final Fantasy VII, der Uematsu himself ble med i koret og sang. WOW! De vet hvordan de skal vinne publikum.

Så, fantastisk konsert, herlig musikk, fin tur, tilbake til hverdagen...

Dadaph selger buttons!

2010-06-09T16:12:00.003+02:00

Fikk akkurat en nydelig forsyning fra Buttonstrykkeriet med Narutard-buttons.

Det er min egen Narutard som er avbildet på disse knappene. Bildet har fra tid til annen blitt observert på selveste 4chan(not safe for work!), og kan nærmest sies å være mitt mest kjente bilde.
På grunn av begrenset budsjett, er disse kun trykket i et opplag på 100, og vil kun selges på Desucon den 26 og 27. juni! Her vil jeg også sitte og tegne og signere til de som ønsker det, i tillegg til å vise frem arbeider. Hvem vet? Kanskje det vil bli mulig å få smugtittet på Sagaen om Dadaph Serraph også? Prisen er 20kr per button, og det gjelder å være tidlig ute! Dersom dette blir en suksess, kan det være fare for at jeg gjentar det til neste år.

Jeg vurderer også å trykke opp flere buttons, men jeg vil først vite om det er salgsgrunnlag, i tillegg til ønsket motiv. Noen som vil ha en sjøfugl eller Dadaph? Det er ennå tid for meg å bestille mer. Men jeg har litt stramt budsjett akkurat nå, så jeg tør ikke ta for store sjanser. La meg vite det dersom noen har ønsker.

Dadaph på OCX

2010-05-31T15:02:00.006+02:00

Hei og hopp! På tide med en oppdatering ja. Nå har jeg litt å fortelle. Eller kanskje ikke?

Trondheims store sønn, Arne Bye, har bodd her en uke, som for min del ble et herlig avbrekk fra travel tegning, og ganske avslappende med filmtitting og spilling, i tillegg til et fint lite besøk hos Egmont der jeg viste frem sjøfugler...dumme sjøfugler. Hvordan tilbakemelding jeg får, vet jeg nå ikke ennå, men Redaktør Løkling fniste mer enn av min andre serie, General Grillvott, så jeg tar det som et foreløpig godt tegn.

På fredag åpnet OCX. Åpning av Christopher Nielsen var kort, men gull verdt å få med, og Seriemord hadde en interessant debatt om splittelsen i tegneserienorge, mellom Pondusharryene og Alternativsnobbene. Selv hører jeg vel mest til harryene, da mye alternativt blir litt vel sært selv for meg, men synes nå det er mye kult på begge sider.

Det meste av moroa foregikk derimot på lørdag: ble vekket halv sju av en telefon fra Vestlandets store sønn, Eirik A. Vik, som hadde tatt nattoget til Oslo og trengte litt tid å slå ihjel før festivalen. Etter frokost og spilling bar det nedover til festivalområdet, der vi satt opp standen og Arne flakset rundt og tok bilder.

Nettserier-stand med Laksevåg-salg. Ivrige standsittere Eirik Avvik og Yours Truly. Foto: Arne Bye

Standen var nok ikke blant de mest besøkte, men Eirik kan skryte av å ha solgt rundt 25 album, og selv klarte jeg å gi vekk 5 førstetigere. Om jeg klarte å rekrutere noen til nettserier, gjenstår å se, men flere var nysgjerrige. Det var også hyggelig å møte blant annet Harald Kolstad(velfortjent Dagbladet-vinner med Det går bedre nå), Astrid Hansen(Sjofel) og Kristian Nygård(Optipess).

Etter at festivalen stengte, dro trioen på Peppes og spiste pizza, sponset av Laksevåg Forlag, ettersom salget gikk såpass strålende. På Peppes fikk vi orkesterplass ut over jernbanetorget hvor det var homoparade eller noe annet veldig fargerikt. Det ble også drama på et av bordene ved siden av, der "Ove" ikke ville betale pizzaregningen sin. Underholdning til maten ble det iallefall.

Da pizzaen var fordøyd, satte vi igjen kursen mot Akerselva, der jeg selv ble sjokkert over å gløtte over nye Elvebakken Skole. Hva har de gjort med stedet? Vel fremme i en skummel, men usedvanlig hyggelig bakgate nede i Brenneriveien, ble vi vitne til den store OCX-festen og Sproing-utdelingen. Etter at journalisten Arne hadde fått saken sin, ble vi enige om å stikke hjem, da både jeg, Arne og Eirik er avholds, og samtlige var trøtte og veldig lystne på å sove lenge.

Alt i alt, sett fra en stand, var OCX en svært hyggelig og intim festival. Jeg kommer gjerne tilbake neste år(og ettersom jeg bor i byen, har jeg egentlig ingen unnskyldning for å la være heller)...

Dadaphs prosjekter...

2010-05-04T01:53:00.003+02:00

Bare en oppdatering på hva jeg egentlig driver med om dagen.

Jeg lager som kjent en halvside med Avis Maritima Stulta i uka. Jeg lager gjerne 3-4 av disse halvsidene om gangen nå, sånn at jeg får mer ro til andre ting uten at sjøfuglene kommer i veien. Selv om Stulta i utgangspunktet var en serie jeg laget for å holde meg varm i perioder jeg ikke tegnet så mye, liker jeg den såpass godt at jeg vil fortsette med den. Det siste halvåret har den også inneholdt faktiske poenger. Om dette er noe jeg fortsetter med, vet jeg ikke, igrunn vil jeg bare ha noe moro å tegne, uansett hvor mange som tar det. Men ettersom jeg har tenkt å prøve å pushe den på et eller annet forlag, er det kanskje smart å faktisk ha poengene der. Selv om greia mest er at den skal være morsom å lese, selv om man ikke forstår en skit.

Prosjekt 19, aka Sagaen om Dadaph Serraph, vil fortsette i tre deler til, der Etappe 19-24 utgjør første del. I motsetning til etappe 1-18 som gikk mellom 2006 og 2008, er disse nye etappene fra starten planlagt som en trilogi, så jeg har hatt mye mer gøy med å jobbe med helheten i historien, allerede fra starten. Jeg planter ting i starten som blir avgjørende senere, planlagt. Dette er noe jeg ikke har gjort i så stort omfang før, og jeg synes det er kjempegøy. Håper det også gjør hele historien artigere å lese når den er ferdig. "Hvorfor striper?" spør noen kanskje. Vel, egentlig fordi serien startet som striper. Jeg vurderte å fortsette med sider, men følte det ikke ville gjøre Sagaen om Dadaph Serraph til det jeg tror mange likte ved den i utgangspunktet. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å gjøre hver enkeltstripe morsom, men det er helheten som står i fokus.
Jeg vet jeg ikke kommer til å ha suksess med forlagene med denne serien, men den er absurd god trening, både tegnemessig og fortellermessig. Sammenlign starten av serien med slik den er nå...jeg ble sjokkert selv over hvor stygge og umorsomme mine eldste striper(etappe 1 og 2 er tegnet i 2005) er...

I tillegg til disse to tingene, skriver jeg på to andre serier. Den mest episke kaller jeg DIS, og ja, "DiS in Space" blir sansynligvis den endelige tittelen. Dette er faktisk et prosjekt jeg startet på da jeg var 12-13. Jobbet jevnt og trutt med det i noen år, helt til jeg så hvor forferdelig det egentlig var, stappfullt av klisjeer og svake karakterer. Jeg la det på hylla, men plukket det frem for noen få år siden, og ble overasket, da det faktisk gav meg nye ideer til å fortsette.
Det skal fokusere tungt på å parodiere seg selv, og være så lite selvhøytidelig som mulig, samtidig som jeg trekker frem de elementene ved den originale historien som faktisk fungerte, og prøver å gjøre de så gode jeg klarer. Dette blir en slags scifi-versjon av Sagaen om Dadaph Serraph, men med korte kapitler, og basert på sider, ikke striper, da dette vil gi meg mye mer frihet. Har planlagt at hvert kapittel skal være på ca 10-15 sider, og mulig å nytes enkeltstående. Allerede har jeg outlinen til en prolog og et førstekapittel, samt et helhetlig plott med en start og et midtpunkt og svake ideer om en eventuell slutt, men ingenting er skrevet i detalj ennå. Planlagt å finskrive prologen på tegnekveldene etterhvert, og eksperimentere med tegnestiler. Jeg har lyst til å prøve noe manga-aktig....og nei, jeg snakker ikke om ansikter og sånn, jeg vil beholde min egen trygge stil på dem. Jeg er mer fascinert av å prøve meg på tøffe bakgrunner og helt ville actionsekvenser, men uten å miste bakkekontakten og ikke minst humoren. Det er den tøffeste utfordringen. I tillegg er jeg usikker på om jeg har lyst til å fargelegge. Jeg har lyst til å finne en stil jeg klarer å tegne raskt, for å holde oppdateringene gående. Kjempeutfordring.

Og ja, jeg har mer. Jeg fikk plutselig en ide til en ny stripeserie, som for en gangs skyld er slik en stripeserie skal være: ikke noe plott! Hele greia baserer jeg på en filosofisk tanke som har slått meg flere ganger. Jeg prøver å designe karakterene nå, men sliter litt med oppstarten, da jeg føler den første stripen er særdeles viktig å få rett. Kommer sansynligvis til å fokusere på denne når neste stripekonkurranse dukker opp.

I tillegg gav TSO meg i dag tanken om å prøve å skrive korte ting på 1-2 sider. Skal innrømme jeg ikke har noen ideer for øyeblikket, men jeg kommer ikke til å nøle med å skrive ned om jeg kommer på noe glupt. Å tegne en side nå og da er noe jeg fint kan klare kombinert med alt annet.

Så der har vi det. Til å ikke ha "ordentlig jobb", har jeg hendene fulle med noe jeg håper jeg en dag kan klare å gjøre virkelig bra.

Dadaphs forsprang...

2010-05-03T15:18:00.004+02:00

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å produsere en stripe av Sagaen om Dadaph Serraph daglig. Nøkkelordet her er "prøver". Ettersom dette er en serie jeg ikke får betalt for, kan det skorte litt på motivasjonen å sitte timer hver dag og i tillegg dekke over dagene jeg ikke tegner. Joda, jeg elsker å tegne, det er en grunn til at Sagaen fortsetter, og at jeg kommer til å tegne andre ting, straks Sagaen er over. Poenget er at jeg, uten annen motivasjon enn min kjærlighet til tegningen, bruker i overkant av en måned på å lage en etappe, på ca 20 striper(inkludert "forsider" og lignende).

Jeg prøver til enhver tid å ligge ca 2 etapper foran med ferdige striper. Dette betyr at jeg kan fortsette å legge ut for fullt, selv om jeg blir syk eller reiser bort, eller lignende. Jeg prøver igjen å ligge fire etapper foran med ferdig tusjede striper, klare til å fargelegges, og seks etapper foran med selve skrivingen. Riktignok har jeg fått skrevet veldig lite i det siste, men det er en grunn til at det blir litt pause mellom hver etappe.

Uansett, i den måneden de nye etappene i Sagaen om Dadaph Serraph nå har gått, har forspranget mitt blitt mindre, selv om jeg har laget så godt som en stripe hver eneste dag. Før eller siden vil forspranget innhente meg om jeg fortsetter å legge ut som nå, og jeg har planlagt 300 striper til.

Så her er spørsmålet, dersom noen leser bloggen min fortsatt da(treg på å oppdatere ja): Hva er mest plagsomt? Lange opphold mellom etappene, eller striper bare annenhver dag?

Regner med å også stille dette spørsmålet på nettserier når det blir aktuelt(etter etappe 24)...

Dadaph er Prosjekt 19

2010-04-19T22:58:00.008+02:00

Jepp, blitt forferdelig lite blogging i det siste.

Tenkte å lage ett straks avsløringen av Prosjekt 19 dukket opp, men da ble jeg overtalt med på TG(Redmist er god til å overtale).

Tid til blogging ble det ikke, og siden TG har jeg for det meste tegnet for full guffe og laget enten en stripe eller en halvside hver eneste dag. I tillegg til andre ting jeg trodde aldri skulle skje.

Uansett, skulle bare si at ja. Prosjekt 19 er Sagaen om Dadaph Serraph og at etappe 19 nå er over. Etappe 20 vil starte iløpet av neste uke en gang, ifølge planen. Jeg ligger dessverre ikke så langt foran med fargeleggingen, som jeg skulle ønske, men håper på å klare å kjøre striper daglig(med opphold mellom etappene).

Neste blogginnlegg kommer vel snart, jeg har ideer om ting å skrive om. Men nå skal det fargelegges

Dadaph er snart i mål med Prosjekt 19

2010-03-08T03:54:00.004+01:00

Da jeg i sommer først begynte å snakke om hva jeg holdt på med, kom jeg på å gi det et kodenavn for å kanskje hype det opp, mer enn den faktiske tittelen på serien. For de som ikke er kjent med Prosjekt 19, er det en ny stripeserie jeg holder på med, med formål å trene meg litt opp med både tegning og skriving. Det er en historiebasert stripeserie, som jeg har laget flere av før, men jeg antar dette blir min siste i dette formatet.

Akkurat nå vil jeg ikke si noe om lengden eller når serien kommer. Egentlig vil jeg ikke si noe. Annet enn at jeg akkurat har nådd ett av målene jeg satte meg da jeg satte igang, noe jeg er svært glad for. Jeg vil gjøre mitt beste for å nå det andre målet, som er å ha hundre stripers forsprang, men jeg er ikke langt unna, da jeg har produsert ca 70 striper til nå.

Den vil også kjøre paralelt med Avis Maritima Stulta. Av den grunn vil jeg neppe klare å lage en for hver dag, men jeg skal prøve å gi ut daglige oppdateringer, iallefall en stund.

Avis Maritima Stulta har jeg også en god del ideer for videre. Siden jul har jeg konsentrert meg mer om skrivingen av disse halvsidene, og jeg tror faktisk resultatet er synlig. Men det tar jeg i et annet blogginnlegg.

Prosjekt 19 vil bli kjent under en annet navn så snart den dukker opp på Nettserier.no, iløpet av en eller to måneder. Og serien vil ha ninjaer! Jeg tegnet ninjaer i dag, og han ene har en spikersusp som passet ganske godt.

Hjelper ikke akkurat på produktiviteten å holde ting skjult så lenge, men jeg har jobbet ganske målbevisst i det siste, på en måte som jeg ikke har klart på flere år...

Dadaph og ideer

2010-02-08T22:46:00.003+01:00

Kjapp bloggpost om en ganske kjekk måte å tenke ideer på, som jeg startet med for noen uker siden. Fungerer forbausende godt på Avis Maritima Stulta, men det er en veldig visuell serie, hvor jeg setter underholdningsverdien i halvsidene langt høyere enn punchline og poeng. Er direkte motstander av at absolutt alt må slutte med en punchline, men mer om det i en fremtidig bloggpost.

Ideprosessen i de siste ukers sjøfugler...dumme sjøfugler har vært som følger:

1) Bli overtrøtt...eller hva nå som fungerer for å få ideene dine til å renne. Overtrøtthet er et godt alternativ for dette, ettersom det er gratis og ikke smaker huggormsvette.

2) Tenk på noe sykt. Tenk visuelt, få for deg et bilde som virkelig får deg til å le, men samtidig som du tror det kan ligge en historie bak.

3) Skriv ned, og legg deg!

4) Stå opp neste dag, er bildet fortsatt morsomt, kan du gå videre, og skrive en historie som forklarer eller tar utgangspunkt i det ene bildet du så for deg.

5) Tegn og publiser. Når Hollywood kjøper filmrettighetene, må du huske å gi meg 50%

Visuelle bilder jeg har brukt som utgangspunkt er blant annet en isbader som har vært ute og svømt, og så fryst fast i isen, en Guru-fugl på toppen av et fjell som ruller utfor, en fugl som brenner, og neste uke(teaser for alle mine fire lesere): Walkürenritt.

Dadaph lager AVGN-fanbilde

2010-02-06T03:50:00.009+01:00

Bare rask oppdatering om hva jeg tegner når jeg ikke tegner tegneserier. Liker å ha ett eller annet bilde å drive på med, som jeg kan ta frem nå og da, uten å stresse. For øyeblikket arbeider jeg med et stort og meget detaljert bilde som hyller AVGN - Angry Videogame Nerd.

Jeg har ikke lyst til å vise mer i detalj før bildet er ferdig, men det er snakk om ørsmå detaljer på Don Rosa-skala, over hele A3-arket. Ikke akkurat noe for en produktiv tegneserie, men som sidesyssel er det fantastisk artig. For de som er kjent med AVGN, nevner jeg en haug ørsmå detaljer fra flere av videoene, og for de som ikke vet hva AVGN er, vel: det er et online-show hvor en selverklært nerd tar på seg rollen og omtaler og vanligvis slakter eldre spill. Krever en viss spillinteresse(gjerne retrospill) for å like, men fantastisk god bakgrunn mens man sitter og tegner. Jeg har iallefall som mål å lage det mest detaljerte AVGN-fan-tegningen til nå....selv om jeg bare setter meg ned ca 10-20 minutter hver kveld(dette bildet har jeg slappet av med siden desember en gang)...

Og ellers tenkte jeg "hey, kanskje interessant å se skrivebordspulten til han derre fyren som tegner sjøfugler...dumme sjøfugler!"

Dadaph og bloglovin

2010-02-05T21:52:00.003+01:00

Dette er bare en post for å linke bloggen min med bloglovin! Ædda bædda!

Follow my blog with bloglovin

Forresten, dersom en motorsyklist kjører fra Finse i 21 km/t og et jetfly tar av fra Rygge i 332 km/t, hvor møtes de? Nå har dere noe å gjøre!

Dadaph lanserer ny webside!

2010-02-05T02:21:00.002+01:00

Ingen store greier, riktignok, men nå er det offisielt.

Dadaph.com funker nå som en forhåpentligvis rask hub mellom ting jeg driver med. Det er også en engelsk seksjon på siden, ettersom noen av mine engelskspråklige venner ofte har lurt på hva jeg driver med(tilfelle noen lurte)...

Siden blir nok ikke ofte oppdatert, annet enn når jeg gjør et eller annet nytt på en annen webside, lanserer ny tegneserie, og lignende. Mulig jeg også pusser opp designet noe, alt ble skrevet på en intens halvtime.

Følg med på denne bloggen for forhåpentligvis litt kvikkere oppdateringer. Om noen savner galleriet mitt, vil jeg iløpet av kort tid overføre bildene til Deviantart!

Dadaphs løsning:

2010-02-04T22:23:00.003+01:00

Hopp!

Tror jeg gjør ting enkelt. Dadaph.com skal bestå av en simpel index-side, som linker til alt som har med meg å gjøre. Grunnen er at ettersom jeg har feks deviantart, trenger jeg jo ikke eget galleri. Hadde egentlig tenkt å legge bloggen min på den siden, men det virker litt teknisk vanskelig(spesielt siden jeg vil beholde visse undermapper), så jeg skraper den planen også.

Så var det bare å gjøre ting. Er som sagt møkklei html og css, men en enkel side skal nok ikke ta tid. Skal også få flyttet ting over til Deviantart, som ikke allerede er der.

Denne bloggen skal brukes til generelle ting jeg har på hjertet(skal fortsatt ikke skrive om hvor bråkete snørrunger det var på bussen i dag), og eventuelle andre oppdateringer og lignende.

Er heller ikke ferdig med å fikse på bloggen, bare så det er sagt. Skal bruke denne templaten som utgangspunkt(den virket enklest å fikse på), men skal få gjort den litt penere enn den er nå.

Kort sagt: permanente småting og indeksering: dadaph.com, alt annet: nå og da, her og der!

Dadaph redigerer

2010-02-04T01:23:00.004+01:00

De neste dagene, kanskje ukene, vil denne bloggen bli littebittegranne rotete, kanskje. Grunnen er rett og slett at jeg har bestemt meg for å bruke den mer aktivt, og dermed ønsker å forme den mer selv. Men ettersom andre ting dessverre må gå foran på timeplanen, vil det ta litt tid å få bitene på plass. Trøst dere med at ja, jeg kommer til å bruke denne mer aktivt fremover. Eventuelt erstatte hjemmesiden min, dersom jeg klarer å trylle den her opp på dadaph.com

Grunnen er at hjemmesiden kun inneholder ting som igrunn ligger spredt for alle vinder ellers: galleri har jeg på deviantart, tegneserier har jeg på nettserier. Anmeldelser skriver jeg på n-club... Om meg kan jeg jo skrive her. Dermed føler jeg at den har utspilt det meste av sin rolle, og jeg kan heller bruke denne bloggen for å si et par ord nå og da, i tillegg til en hub for linker og generell informasjon om hva som angår meg...

Dessuten er jeg møkklei html og css, brant helt ut gleden jeg hadde med det da jeg møtte veggen på jobben i 2007...jeg kommer til å fikse et og annet, men har mistet helt motivasjonen til å skrive stort og komplekst fra bunnen av selv.

Dadaphs spillsamling!

2010-01-13T04:50:00.016+01:00

Som alle har fått med seg, er jeg gal etter spill. Har ingen stor verdifull samling, men tar vare på spill jeg kjøper fra alle eraer, og selvsagt ute etter å gjøre samlingen større. Tok bilde av samlingen min nylig, til bruk på "post din spillsamling"-tråder på forskjellige forumer. I den forbindelse kan jeg jo bare lage en rask blogg med de samme bildene.

PSST, klikk på bildene for full størrelse, folka som lager internett tror fortsatt det finnes folk som kjører 800x600 oppløsning.

Starter med kosekroken. Her har jeg spilleskjermen og konsollene mine, alle klare til bruk. Ved PC-skjermene sitter jeg vanligvis og jobber.

Her er øverste del av spillhyllen min. Sånn ser den ut til vanlig. Wii, Gamecube, PS2, DS og GBA øverst. Nederst på bildet ser vi PC-spill fra forskjellige eraer.

Ettersom en sofa blokkerer, fikk jeg ikke hele hylla inn på samme bilde. Her er nederste del, der jeg lener meg over sofaen for å få med meg alt. 360 og PS3 øverst, samt rotehylla med alt fra NES og SNES nederst. De virkelige godspillene.

Tar raskt med noen bokser også. Om det er noe jeg har som kan regnes som samleobjekter, må det være disse. Dessverre kastet jeg resten av boksene jeg hadde for 10-13 år siden. Tok vare på en håndfull, av nostalgi, og har spart på de største boksene siden den gang.

Så da er det bare å starte med det eldste jeg har: NES-spillene. Dette er min barndom....det vil si, halvparten som er merket. Den andre halvparten kjøpte jeg for en billig penge nylig. Alt fungerer fortsatt i skjønneste orden, og det er ganske imponerende. Gamle maskiner er solide. Jeg er fortsatt interessert i å utvide samlingen, dersom noen har ting på loftet eller i kjelleren de gjerne vil bli kvitt. Ikke kast, gamle spill er fantastiske.

Da hopper vi frem en spillgenerasjon, til SNES, mitt første 16-bit-system. Dette er dessverre ikke alle spillene mine, jeg mangler tre av dem på dette bildet, og vil gjerne ha dem tilbake). Spillene fikk bedre grafikk og ble mer avanserte. Og et smartere støvcover på konsollen gjorde at man slapp å blåse. Ingenting verdifullt, men stor affeksjonsverdi, og igjen, dersom noen har noe på loftet, er det bare å ringe :)

Sony blåste for alvor fart på spillmarkedet midt på 90-tallet. Med PlayStation, ble det plutselig "kult" å spille, og ikke lenger bare for barn og nerder(noe jeg egentlig er helt uenig i, men nok om det). Dessverre falt jeg litt av denne spillgenerasjonen. Kunne ikke ha flere konsoller, og jeg holdt på med PC-spilling en god stund isteden. Men takket være emulatorer og lignende, fikk jeg med meg høydepunktene. I denne samlingen er min absolutte favoritt Xenogears. Men ellers, vil jeg tro at de aller fleste har større og penere PS1-samling enn jeg har.

Da siste eksamen var over i 2003, hadde jeg penger til overs, og oppdaget plutselig en ny Nintendo-konsoll med nytt Zelda og nytt Metroid. Selvsagt kjøpte jeg dette vidunderet, som jeg personlig synes er den absolutt beste maskinen fra forrige generasjon: Gamecube. Disse spillene har en merkelig affeksjonsverdi for meg. Jeg vokste ikke opp med dem, men samtidig var det disse som førte meg tilbake til konsollspillene. Ikke en svak tittel i hele samlingen.

Forrige generasjons "vinner" var derimot PlayStation 2. Jeg syntes maskinen virket svak, og kjøpte den ikke før sent i maskinens levetid, men oppdaget da hvor fantastisk mange gode spill den hadde. Øker fortsatt samlingen min, og prøver å få spilt gjennom lasset med RPGer jeg har nå.

Under Gamecube kom også DS, som var, og fortsatt er en fantastisk liten sak. Jeg var aldri særlig interessert i håndholdte konsoller tidligere, men DS er unik, kjører GBA-spill(som det finnes vanvittig mange gode av), i tillegg til å ha et imponerende godt spillbibliotek. Jeg elsker DSen min, som fortsatt er en god gammel modell.

Med DS, startet jeg også en bitteliten samling GBA-spill. Halvparten av dette er gamle SNES-titler, men også de "nye" spillene er verdt en titt. Ja, det er et Pokemon-spill. Jeg har ikke vært borti Pokemon hverken før eller siden, men det er et interessant fenomen, og spillet virker godt(jeg har bare aldri klart å sette meg inn i det).

På tide med Wii! Første konsollen jeg kjøpte i vår generasjon. For mange en skuffelse, og jeg kan se hvorfor: det er en svak maskin hardwaremessig. Men spillutvalget er knallgodt og ekstremt undervurdert, dersom man klarer å grave mellom all dritten. Dessverre har ikke jeg klart det, og besudler bildet med blant annet The Conduit, som jeg har anmeldt her.

...men man kan ikke bare ha Wii? Den første Xbox-maskinen til Microsoft, var, unnskyld uttrykket, ren hostesaft. Heldigvis klarte de ting riktig med den neste maskinen, til tross for billig hardware som stadig blir ødelagt. Moro hvordan en NES fortsatt virker perfekt, er det ikke? Microsoft har gjort mye riktig denne generasjonen, men vel, de forblir Microsoft. Live er noe av det verste jeg har vært borti, og er totalt ubrukelig for Online-spilling, da det på 3 forskjellige abonnementer og 5 forskjellige routere, ikke klarte å connecte meg til venner, og i tillegg knapt lot meg avslutte abonnementet, fytterakkern. Men nok ranting...

Sist, men ikke minst(iallefall størrelsen på konsollen): PS3. Vidunderlig bra maskin. Dessverre mest aktiv som blårei-spiller, ettersom den bare har en håndfull gode eksklussive spill. Dessverre havnet i skyggen av 360 for min del, men kan avsløre at iallefall tre av disse spillene(det helt øverst og de to til høyre) er verdt konsollen(i tillegg til InFamous som jeg låner bort nå). Kan iallefall nevne at jeg hadde valgt PS3 over 360 i dag. Men nå skriver jeg ikke dette for å favorisere noe...

Jeg har også et enormt lass med PC-spill fra forskjellige eraer. Å ta bilde av alle dem, er et enormt prosjekt, så det gjør jeg bare ikke. Kanskje jeg skraper sammen de mest interessante senere. Hvem vet? Sjekk iallefall backloggen min, der er en liste over samlingen min :)

...beklager IGJEN til de av dere som kanskje ikke er spillinteresserte, men det passet så godt med enda en spillblogg, siden jeg hadde bildene.
Som sagt er jeg på ute etter flere spill, spesielt til retro-maskinene, ettersom de spillene fortsatt er knallgode. Kommentarer? Forslag til spill jeg bare MÅ skaffe? Hypp på en spillekveld? Uenig? Enig? Pest? Kolera?

Dadaph fullfører Final Fantasy XIII

2010-01-09T23:10:00.008+01:00

Hoi! Har akkurat fullført Final Fantasy 13, og tenkte å skrive noen uformelle ord om spillet(så jeg har noe å linke til hver gang noen spør meg hva jeg synes). Beklager rotete tekst, men jeg gjør dette på sparket, og bare orker ikke skrive noen omfattende anmeldelse, som jeg gjør for n-club(ettersom dette ikke er Nintendo, kan jeg heller ikke anmelde det der).

Har som kjent vært fan av Final Fantasy-serien lenge, men jeg foretrekker de gode gamle. 1-5 synes jeg er mest solide spillmessig, og FF6 går ikke under før halvveis gjennom. Rante negagivt om FF7 og 8 har jeg gjort andre steder, og resten har jeg ganske blandede følelser om, selv om jeg syntes 9, 10 og 12 var gode spillopplevelser, selv om de alle hadde sine klare svakheter.
Nå vet dere iallefall hvor jeg står, uansett om dere er uenige med det jeg skriver eller ikke. Denne teksten er ikke ment for å omvende noen. De som liker FF-serien vil kjøpe spillet uansett hva jeg skriver, og de som ikke liker spillene har jeg heller ingen interesse av å prakke spillet på.

Kan starte med noen godord:

Jeg likte spillet. Faktisk synes jeg kampsystemet alene gjør det til det klart beste av de nymotens(FF6+) FF-spillene. Det er en slags blanding mellom job-systemet fra FF5, der man velger rollen karakterene skal ha etter situasjonen, og Sphere Grid-systemet, pluss muligheten til å bytte roller i kamper, fra FF10. Hver karakter har etterhvert tilgang til alle Crystalliumene(jobbene), men noen gjør enkelte jobber bedre enn andre. Man setter opp 2-6 forskjellige jobb-kombinasjoner(Optimaer) på forhånd, og bytter raskt mellom dem i kamper ved å trykke L1. Alt er basert på å time Optima Change riktig, bytte til et lag med healere når bossen gjør et super-angrep og lignende.

Kampene er forholdsvis utfordrende, men aldri overveldende, med mindre man går feil, noe man ikke kan gjøre tidlig i spillet, ettersom den første halvdelen(25 timer) er ekstremt lineær. Man blir ikke bare fortalt hvor man skal gå, men det er den eneste mulige veien å gå. Hulene består oftest av en rett koridor, men noen få bittesmå avstikkere med kister. Jeg savner gåter og alternative veier. Den første halvdelen av spillet er bare kamp, kamp, kamp og atter kamp. Ikke dårlig, men skulle gjerne hatt variasjon.

Heldigvis bedrer det seg. Spillets andre halvdel(minus en liten avstikker) foregår på mer eller mindre åpne områder som til sammen er på omtrent størrelse med FF12. Her kan man ta oppdrag som involverer å beseire bestemte monstre. Ingen dype subquests, men vel verdt å gjøre, da man får gode items og åpner opp teleporteringsmuligheter.

Åja, plott...

Plottet er forholdsvis godt til å være Final Fantasy. I likhet med plottet i FF10, starter det veldig bra, og har noen utrolig kule ideer. Men dessverre faller det for feilen alle andre FF-spill gjør: baller på klisjeer og gjør ting veldig forutsigbart. På plussiden gjør det ting lett å forstå(selv på japansk), men dessverre føler jeg at selv om premisset er bra, har jeg sett samme løsninger mange ganger før. Måtte le da jeg slåss mot spillets siste bosser, da FF13 rappet et poeng rett fra 360-spillet Blue Dragon(de av dere som vil ha spoilere kan kontakte meg).

Plusspoeng for karakterene, bare en av dem(Hope) whiner og skriker, resten står frem som selvstendige og unike karakterer(noen som husker FF12?)
Min personlige favoritt er Sazh. Ikke bare har han uheldigvis havnet oppi all denne suppa, men han har også en liten Chocobo boende i afroen sin.

Musikk og bilde

Jeg spilte PS3-versjonen, da det som kjent er den eneste som er sonefri. Teknisk sett er grafikken noe jeg godt kan se at begge konsollene kan prestere, og jeg har sett mer imponerende saker før. Men ting ser også vanvittig pent ut, da det er svært dyktige kunstnere og designere som helt tydelig har jobbet lenge på hver eneste lille detalj i spillet. I tillegg er ALT i flytende FULL-HD-oppløsning(i motsetning til alle de andre PS3-spillene mine som bare er 720p og ser vanvittig kantete ut).

Når det gjelder lyden, synes jeg musikken fortsatt har et stykke å gå for å ta igjen seriens musikale høydepunkter(FF4-9), men jeg synes helhetlig det er flere godlåter enn FF10 hadde. Spesielt spillets hovedtema liker jeg, spesielt når man hører det med vocals i kapittel 6.

Stemmene kan jeg ikke si så mye om, da jeg har spilt japansk versjon. Alle høres svært gode ut der, og dersom spillet har muligheten, vil jeg anbefale å bytte fra de engelske(som i demoen hørtes håpløst dårlige ut). Karakterer som Vanilla går en hårfin balanse for å ikke bli spillets "blonde berte", og slipper unna overbevisende på japansk.

Så...

Denne spontanbloggen ble lengre enn planlagt, og jeg beklager til alle som ikke er spillinteresserte(ett sted må jeg som sagt skrive dette...kanskje begynne å skrive her oftere også)...
Men for å oppsummere: Spillet er ikke perfekt(det har ingen FF-spill vært siden FF5), men det er samtidig det sterkeste spillet i serien på lenge.

Jeg vil dermed gi spillet karakter 8/10

Dadaph på Raptus 09

2009-09-15T20:02:00.013+02:00

Ja, så var det den tiden på året! Raptus!

Jeg tok turen over fjellet for 11. året på rad, og for første gang har jeg valgt å skrive om opplevelsen.

Torsdag 10. september
Reisedag! Jeg tar toget, det er billigere, og jeg får tid til å spille litt DS til en forandring. Snylter litt nett på Oslo S for dagens surferunde før jeg går ombord. Toget er i rute, og hotellrommet er klart og venter på meg.

Fredag 11. september
Her tar det seg opp! Jeg klarer utrolig nok å snu døgnet til hva a-mennesker vil kalle "normalt", og står opp for å rekke en herlig hotellfrokost. Formiddagen og tidlig ettermiddag går med til å gå rundt i Bergen sentrum. Det småregnet, men ikke noe å bli våt av. Jeg fikk høre at Arne Bye var på vei med flybussen, så mens jeg ventet, stakk jeg innom Platekompaniet og Playcom, og kom ut med 10 nye filmer i samlingen: Død Snø, V for Vendetta, Borat, Simpsons, Doom, Pitch Black, Chronicles of Riddick, Batman Returns, Sweeney Todd, og min personlige favoritt; Street Fighter!
Jeg møter Arne ved statuen av Rybak utenfor SAS-hotellet, og snart kom også Eirik. Vi ble stående og skravle til jeg knapt klarte å stå oppreist mer. Vi møttes igjen før festivalåpningen, så vi kunne lose Hanne i riktig retning.

Festivalen åpnet dørene klokka 15. Denne gangen i selve festivalhotellet, som var et fint hotell, men noe bortgjemt lokale som lå bak jernbanestasjonen. Jeg tar den vanlige handlerunden, men ender bare opp med den nye M-boka, Miranda bok 7 og det siste Valhall-albumet. Mye mindre enn jeg vanligvis hamstrer.
Jeg slenger med ned på Nettserier-standen, for å hvile ut litt. Den ble satt opp av de kule folka fra Seriereiret, som jeg hilser på for første gang. De viser meg også en sinnsykt kul Pondus-animasjonsfilm de hadde laget, der en av mine sjøfugler medvirker. Håper virkelig gjengen fikser rettighetsproblemene med youtube og får lastet opp filmen. Den fortjener å bli sett.

Mads Eriksen dukket helt plutselig opp på standen og hilste på sine gamle venner i Trondheimstegnerne. Jeg er veldig stor fan, hadde nesten lyst til å mase om signatur og tegning av en brennende Jar Jar Binks i den nyinnkjøpte boka, men lot være. Det var mer enn nok andre som gjorde det fra før, og han har allerede tegnet en flott Shagma-tegning til meg.

På vei til å legge fra meg litt last på hotellrommet(der har vi en fordel med å ha festival og hotell på samme sted), møter jeg Inkalill. Jeg har endelig fått lest HELE Dor-sagaen for første gang, noe som var en virkelig god leseopplevelse. Det virket som foredraget hennes visstnok ble flyttet til å være samtidig som Peter Madsens foredrag om Valhall. Jeg fikk aldri dette bekreftet pga veldig dårlig informasjon på selve festivalen(ingen høytalere, og lokalene var vanskelige å finne frem i). Men jeg er veldig lei meg for at jeg endte opp med å ikke gå på foredraget til Inkalill, som jeg har vært på siden jeg først besøkte Raptus i 1999.
Foredraget til Peter Madsen var heldigvis veldig interessant, til tross for en forsinkelse på 10 minutter på grunn av tekniske problemer. Jeg har vært stor fan av Valhall helt siden jeg så tegnefilmen som liten, og nå var tiden kommet til det siste albumet, som handler om Ragnarok.

Jeg orket ikke stå i signeringskø, og bestemte meg for å tilbringe resten av køen på nettserier-standen. Der hadde vår ukjente ninjavenn orimarius lagt igjen et visittkort til oss.
Kvelden avsluttes med at 12 fra nettserier går ut og spiser pizza på Peppes, noe som alltid er veldig koselig.

Lørdag 12. september
Festivalen åpnet dørene tidligere, noe som var bra. Da slapp jeg å vanke rundt i sentrum i timesvis. Det var veldig lite jeg var interessert i på programmet den dagen. Pondus var artig å ha med seg som vanlig. Satt på balkongen sammen med Arne og Eirik under showet.

Jeg var også veldig nysgjerrig på serien Sky Doll, som jeg hadde hørt mye bra om. Også fra Tore Strand Olsen som stakk en tur innom standen på ettermiddagen. Foredraget ble dessverre veldig forsinket, da tegneren hadde gått seg bort i rotete festival-lokaler. Jeg satt sammen med Tore Strand Olsen og drodlet. Peter Madsen slo seg ned og begynte å drodle han også. Benyttet anledningen til å få en fin tegning i Valhall-albummet mitt. Barbara Canepa dukket endelig opp og startet foredraget sitt med bare en halvtime å gå på. Foredraget handlet stort sett om WITCH og kjipe Disney-kontrakter, noe som skuffet meg, for jeg ønsket å vite mer om Sky Doll. Men WITCH virket nå artig den også, så kanskje jeg plukker den opp en dag.

Kvelden ble avsluttet med at jeg, Arne, Eirik og Tommy Kvarsvik snek oss ut alene og spiste pizza igjen. Dollys, som vi gikk på, hadde litt treg service, men til gjengjeld brukte de også veldig lang tid på å kaste oss ut da de egentlig stengte. Det var veldig koselig, så jeg blir definitivt med på lørdagspizza igjen!

Søndag 13. september
Rydde rommet og låse inn bagasjen på jernbanestasjonen. Programmet for denne dagen hadde flere veldig interessante punkter. Dessverre var disse fra 15-18, og toget mitt gikk klokken 16. Standen vår måtte også krympes fordi hotellet hadde stengt av noen rom, og de som holdt til der måtte ha plass. Da vi slo oss ned, hadde vår venn orimarius akkurat ninjaet inn et innlegg om at han hadde kommet seg hjem, så vi gav opp tanken på å avsløre ham for denne gang.

Jeg endte opp med å bli sittende på standen hele tiden. Der fikk jeg også solgt en utprint av en Avis Maritima Stulta-side som jeg egentlig ikke hadde tenkt å selge. Planen min for neste år er nok å printe ut flere og selge. Jeg fikk til og med penger til en pølse før toget. Ikke verst.

Togreisen var kjip. Ikke fordi jeg måtte sitte på ræva i nesten 7 timer, men fordi jeg satt meg fast i et Phoenix Wright-spill med bare 1 prikk igjen slik at jeg måtte gå gjennom den samme dialogen igjen og igjen for hvert nye forsøk.

Men alt i alt. Raptus er alltid koselig. I år var det mest for det sosiale, selv om det var flere gjester og programposter som interesserte meg enn i fjor. Det største problemet i år var lokalene. Hotellet var litt utenfor allfarvei, og for å komme forbi vestibylen til dit vi satt, måtte man opp en trang, nesten usynlig trapp, og gå langs en smal trang hotellkoridor og åpne en lukket dør i enden. Hadde hele tiden følelsen at det var få som fant veien til standen nettopp fordi indre del av lokalet virket så utilgjengelig. Jeg ønsker festivalen tilbake i Grieghallen, eller eventuelt det andre hotellet det var på før.

Og neste år skal jeg definitivt ha laget noen nye serier som har gjort meg rik og berømt sånn at jeg blir invitert som gjest! Så det så!

Dadaph sitt tegnetips

2009-08-23T22:29:00.007+02:00

Så, du vil lære deg å tegne tegneserier?
Ta frem penn, papir, og pell deg til tegneseriekurs.com, for jeg er ingen lærer.

Det jeg derimot ønsker å hjelpe med, kan være vel så viktig: tegnelyst.
Det hjelper ikke med verdens beste strek og geniale poenger, når man ikke orker eller har lyst til å sette seg ned å tegne. Og selv om penger, damer, makt og berømmelse kan være lokkende nok(tro meg, i min karriere finnes dessverre ingen av delene), må man selv ha lyst til å sitte alene, dag ut, dag inn, og putte streker på et papir. Hva er da viktigere enn å ha lyst til å gjøre det?

Mitt råd er enkelt: finn bakgrunnsunderholdning som passer for deg! Hva mener jeg med bakgrunnsunderholdning? Simpelt: musikk, film, serier, videologger, en spikermatte på motorveien utenfor vinduet, kort sagt alt som kan fungere som passiv underholdning mens man sitter der og dypper pennen. Da går alt så mye lettere.

Kan vel greie ut om hva jeg selv liker å ha gående for å bli inspirert til å sitte i timesvis og besudle papir. Har delt opp etter mine fire stadier: idemyldring, blyantskissing, tusjing og fargelegging, da disse krever forskjellig grad av konsentrasjon.

Idemyldring
Denne fasen er den som er mest induviduell. Ideer kan komme av seg selv, eller de kan tvinges frem. Noen liker å høre på musikk, andre må sitte på bussen. Andre igjen må stirre inn i en hvit vegg i timesvis før de geniale ideene kommer.

Selv liker jeg å fylle denne fasen med dataspill og filmer. Jeg vet hva serien jeg lager skal handle om, men trenger en god ide og poeng. Dermed har jeg en halv tanke rundt dette, mens jeg sitter og spiller et eller annet. Alt kan virke, så lenge det er en pausemulighet sånn at man får skrevet ned ting.

Skisse
Her jobbes det på originalen. Blyantstrekene før tusjen skal på plass. Ikke fasen som krever mest konsentrasjon, men likevel en fase som ikke skal undervurderes. Gjør man en for rask jobb, vil man få problemer når man skal tusje. Det er derfor viktig å klare å jobbe konsentrert, men samtidig går det bra å ofte se opp fra arket og tenke på andre ting.

Musikk funker som vanlig godt. Det går også bra å se filmer eller serier, men da bør man ha sett dem før, slik at man ikke er redd for å gå glipp av ting. Filmer med god dialog eller musikk er det beste. Pulp Fiction, Clockwork Orange, It's a Mad Mad Mad Mad World eller Star Wars. Man kan også prøve serier, men da må plottet gå tregt nok til at man kan klare å følge med, og helst bør man ha sett det før. Selv har jeg sett gjennom Dragonball-seriene en haug ganger på denne måten, og det er skummelt, med tanke på at jeg ikke kan japansk. Visse videobloggere/rantere kan også funke, så lenge de ikke er irriterende. Er selv fan av Angry Videogame Nerd og Nostalgia Critic, som snakker om gamle spill og filmer/serier fra 80/90-tallet.

Tusjing
Konsentrasjon! Helst skal man se opp så lite opp som mulig. Man må ikke gjøre feil, og samtidig tyde blyantstreken man lagde under forrige fase. Her er det viktig med noe man kan høre på i timesvis uten å nødvendigvis se på. Klarer man å høre på noe fra forrige fase, vil det også fungere her, men det er viktigere at det er ting man virkelig kan bli underholdt av å høre på. Ofte pleier jeg å høre på kommentarspor på filmer her. Jeg er nok den eneste jeg vet om som faktisk har hørt på kommentarsporene på alle filmene mine. Men det er mye variert kost her. Kommentarspor som bare snakker om kameravinkler og lys er kjedelig. Unngå for all del Mel Gibson. De beste er de som faktisk snakker om historien bak filmen, diverse tolkninger av manus, eller hendelser under innspillingen som ikke bare er interne. Men dette må bare prøves frem. Jeg vil anbefale Star Wars-kommentarene, de er stort sett interessante, eventuelt forståsegpåere som snakker om filmer. Standup-show er også bra, selv om jeg ikke er noen stor standup-fan. Jeg kan iallefall anbefale Eddie Murphy og George Carlin. Igjen funker videobloggere godt.

Fargelegging
Endelig noe avslappende!
Jeg fargelegger digitalt, i Photoshop. Har to skjermer slik at jeg har Photoshop på en, og eventuell underholdning på den andre. I denne fasen går det for min del veldig bra å slappe helt av og nesten følge mer med på underholdningen enn fargeleggingen.

Så ta frem noe du ikke hører på i de andre fasene, og la deg underholde. Filmer man ikke har sett på en god stund kan fungere, i tillegg til TV-serier. I det siste har jeg sett på reiseseriene til Michael Palin, som jeg syntes var svært underholdende, til tross for at jeg egentlig ikke er interessert i å reise. For tiden går jeg gjennom samtlige sesonger av South Park, som kan ses gratis på nettet.

Til slutt
Til slutt, ting jeg har nevnt her, er hva jeg har som bakgrunnsunderholdning, og er er selvsagt tilpasset min smak. Men jeg har prøvd å komme med forslag på generelle ting som funker og gjør det morsomt å sitte ved tegnebordet i timesvis.
Men nå skal jeg pelle meg tilbake til South Park og fargelegge kveldens 4 striper.

Dadaph og Democrazy Resurrection

2009-08-02T17:01:00.003+02:00

Ja, som vanlig gått mer tid enn jeg regnet med. Denne gangen fordi jeg flyttet(og i tillegg fikk jeg svineinfluensaen). Men jeg er i full sving med å tegne igjen nå. Har laget 30 striper av Democrazy, men jeg satser på å lage 15 til, rett og slett fordi jeg syntes manuset ble så morsomt at jeg ikke har hjerte til å la dem ligge utegnet, selv om serien aldri skulle slå an.

Uansett har Dagbladet timet en ny konkurranse så perfekt at jeg satser på å sende inn Democrazy. I den forbindelse kan serien trenge et lite kritisk overblikk, annet enn hva jeg har fått av venner. Så fra og med den 21. august, vil serien gå daglig på nettserier.no/democrazy

Jeg regner med å gjøre meg ferdig før Raptus, nå har jeg veldig god tid på det, ettersom jeg bare har 7 striper igjen å tegne. Etter Raptus vil jeg gå igang for fullt med å tegne Prosjekt 19, som jeg i disse dager skriver manus til.

Prosjekt 19 er kodenavnet på det nyeste tegneserieprosjektet mitt. Noen vil hevde det er et sinnsykt prosjekt, men jeg vet jeg kan få det til. Det vil iallefall overaske mange i 2010.

Dadaph flytter!

2009-07-01T23:49:00.004+02:00

Har endelig fått meg leilighet på Grønmos beste vestkant, og står på full fart til å flytte inn. Stått på med pakking i hele dag, samt flytting av hyller og kjøp av seng. Tenkte jeg skulle ta noen bilder av leiligheten før jeg slo meg til ro, men det ble for masete. Så her er noen jeg akkurat tok, sent på kvelden. De ble ganske mørke og utydelige, så det er liten hensikt å laste opp større.

Leiligheten sett fra entreen, har allerede satt opp pult med PC....selvsagt!

Herlig nyoppusset bad! Her gleder jeg meg til å dusje, for det trengs selv om det bare er 6 timer siden sist jeg dusjet.

Kjøkken! Epic!

Bod med inngang fra kjøkken...herlig med sted å stable ting.

Bak pulten mot soverommet. Mørk leilighet er mørk.

Soverom, her skal det soves! En hylle til, så får jeg vel inn nesten hele tegneseriesamlingen min også.

Stua sett fra soverommet.

Hva som trengs nå er egentlig bare en ekstra hylle, samt å frakte ting over og pakke inn i hyller. Har så vidt begynt, men regner med morgendagen blir minst like svett :)

Dadaph på OCX

2009-05-23T19:53:00.015+02:00

Nettopp kommet tilbake etter å ha vandret rundt noen timer på årets OCX, Oslo Comix Expo, utenfor biblioteket på Grünerløkka.

Været var heldigvis fint i år, så det gikk an å bevege seg utenfor teltene uten å bli gjennomvåt......som i fjor. Var noe stakkarslig salg på Spark-standen, men etter erfaring fra tidligere år, ventet jeg ikke all verden.

Programmet var også bedre. Personlige høydepunkter var Brian Bolland(The Killing Joke) som snakket en del om sin karriere og det å tegne digitalt. Og selvsagt Pyton-reuinion, eller hva man skal kalle det.

Pyton-utstillingen var topp, spesielt falt jeg for en troverdig replika av kontoret til Redaktøren, samt en byste av Rhesus Minus.

Stakk hjem etter at programmet var ferdig, da jeg selv ikke er så stor fan av å ha en halv festival inne på en bar.

Beklager oppsettet, men jeg avskyr denne typen wysiwyg...helt umulig å fikse på i full fart, og htmlen er allerede skamslått.

Dadaph er Redaktør

2009-04-21T16:37:00.002+02:00

Vel, det er tittelen min på den nyåpnede nettsiden N-Club.no

En venn av meg tok kontakt for litt siden og lurte på om jeg ville være skribent på siden. Hjelpe til med spillanmeldelser og kanskje artikler og nyheter. Og fordi jeg vet det er seriøse greier, sa jeg ja, etter en ørliten tenkepause. Så nå får jeg gleden av å iblant spille et gammelt spill igjen, skrive noen setninger om det, og poste. Det er gøy.

Men viktigst av alt, min tittel på siden er "Redaktør".

Noen som vet hvor jeg får kjøpt monokler?

Dadaph og Democrazy Reloaded

2009-04-07T17:46:00.002+02:00

Oi, der passerte slutten av mars. Og jeg har ikke sendt inn Democrazy.

Har rett og slett vært for opptatt. Jeg har bla. deltatt på SPARK-kurset til Tore Strand Olsen, og det fikk meg til å revurdere en god del også med andre serier enn den jeg laget der(Bølerlan Blues, mer om den senere).

Democrazy får ikke en reboot, jeg er fornøyd med de 15 første stripene nå. Men stripe 16-30 har jeg vurdert på nytt, og kommet frem til at virkelig stinker....noe jeg egentlig visste hele tiden, men ikke helt klarte å ta inn.

Men nå skisser jeg hele greia på nytt, og det føles virkelig bra å endelig komme noen vei med striper som jeg ikke har følt har vært bra tidligere.

Åja, denne bloggen. Holder på, men ettersom jeg avstår fra å blogge om ting som hvor varmt det var på bussen i dag, kan det ta litt tid mellom hver oppdatering.

Dadaph blir utfordret

2009-02-09T21:36:00.003+01:00

I dag var første kursdag for Spark, tegneseriekurs på Grünerløkka. Kursleder Tore Strand Olsen synes seriene mine med alver og dverger og sjøfugler og sånt er morsomme, men som han sier, det er lite virkelighet i dem.

Så han ville jeg skulle lage en tegneserie basert på en virkelig historie.

Den utfordringen tar jeg! Etter å ha grublet lenge og vel(HELE t-baneturen til Mortensrud) gjennom forskjellige hendelser, har jeg kommet frem til en bestemt som jeg vil fortelle om. Så ja, jeg tar utfordringen. Og Spark2 kommer til å inneholde kalde fakta om meg som verden aldri har sett maken til. Realisme!

Men akkurat nå funderer jeg mest på om jeg skal tegne meg selv som snømann, wookie eller som Dadaph Serraph.

Dadaph i Dagbladet

2009-02-02T15:08:00.005+01:00

På fredag fikk jeg telefon om at de ønsket Sagaen om Dadaph Serraph inn som gjesteserie i Dagbladet i fire uker.

Tok litt tid før det gikk opp for meg, men natt til lørdag fikk jeg endelig satt meg ned og begynt puslespillet: "hvilke 24 striper skal jeg velge?"

Var en tøff jobb for meg å plukke ut stripene, der jeg valgte ut 24 striper fra den første delen av historien, striper som både står godt for seg selv, men sammen også fungerer som en kort gjenfortelling. Føltes omtrent om å måtte klippe sammen en film der jeg har 10 timer materiale ned på 2 timer og 25 minutter.
Men jeg fikk kabalen til å gå opp, valgt ut 24 gode striper, og er spent på hvordan dette kommer til å gå.

Uansett, kjøp Dagbladet fra og med onsdag og les Sagaen om Dadaph Serraph der. Serien min har tidligere vært i Rogers Venner, og dermed på nettsidene til Dagbladet, men papirutgaven er virkelig nytt!

Dadaph og Democrazy

2009-01-26T20:47:00.002+01:00

Sommeren 2004 laget jeg en serie som het Democrazy, i forbindelse med en stripekonkurranse hos VG. Jeg ble sånn passe fornøyd med den, syntes iallefall grunnideen var god, men serien vant ikke(selvsagt), og jeg la den bort i noen år.

Da Sagaen om Dadaph Serraph gikk mot slutten, begynte jeg å tenke på hva slags serie jeg skulle tenke ut, videreutvikle og så få sendt inn til et eller annet blad. Tankene fløy raskt til Democrazy.

Jeg tok frem det jeg hadde og så på det. Joda, historien var fornøyelig, og flere av stripene var brukbare, men jeg kan godt forstå hvorfor den ikke vant, for å si det sånn. Planen var klar. Jeg skulle skrive samtlige striper på nytt og lage hele serien fra bunnen, bare beholde karakterene og de stripene jeg var fornøyd med. Et fint lite prosjekt som jeg kanskje kunne ha klart til Raptus 2008, tenkte jeg.

Men tiden gikk. Jeg følte for å ta det rolig etter å ha maratonet Sagaen om Dadaph Serraph i nesten all min fritid i to år. Dessuten hadde min venn Fredrik Jullum(Adamant) et manus jeg syntes var utrolig kult. Resultatet ble Fantastisk-Mann, en parodi på superheltserier fra 40-tallet. Jeg hadde aldri tegnet i den stilen før, så selv om resultatet fortsatt bærer mye av min personlige stil, måtte jeg gjøre ganske grundig research og skisse en del. De fire sidene tok dermed plutselig to uker å lage. Sommeren gikk raskt og da jeg endelig så vidt kom igang med Democrazy, var det allerede høst. Jeg fikk lagt ut en liten smakebit på nettserier, før jeg fløy avgårde påRaptus. Vel hjemme igjen, fikk jeg arbeidet ganske bra, og fikk klar 16 striper som jeg fikk venner til å vurdere....og slakte. Jeg var enig i kritikken, og begynte å skrive dem om.

Så kom VG med en ny konkurranse, "perfekt for Democrazy", tenkte jeg, men så viste det seg at de ville ha halvsider eller vitsetegninger, ikke striper. Tiden gikk, og da jeg ikke hadde noe halvsideprosjekt liggende, var jeg tvunget til å bruke noe nytt. Nok en gang la jeg Democrazy på hylla, og tegnet andre ting. Denne gangen begynte jeg med halvsider Avis Maritima Stulta, serien med de dumme sjøfuglene mine. Serien kom på en....26. plass(den var blant de 36 som skulle bli vurdert videre, men havnet dessverre ikke blant de 25 i finalen). Dette syntes jeg var rimelig bittert(men forståelig nok da det ikke er en standard "hahaha poeng!"-serie), som både jeg og andre synes er morsom, både å lese og å jobbe med. Resultatet ble da at jeg sverget på å fortsette serien som søndagssider på Nettserier. Nok et prosjekt som tar oppmerksomhet vekk fra Democrazy, selv om det ikke er snakk om stort med jobb.

Plutselig var det jul, og jeg lovet meg selv at jeg skulle ha klart nok Democrazy til å kunne sende inn iløpet av Januar eller Februar. Jeg jobbet godt, men PC-problemer tok en god del oppmerksomhet, og da PCen endelig døde, var jeg nødt til å pause arbeidet litt, og fikse en ny.

Men nå er jeg forhåpentligvis igang igjen! Deadlinen jeg har gitt meg selv er at jeg iløpet av mars skal ha sendt inn Democrazy til en eller annen redaksjon. Skal passe på å mase nok iallefall til å få feedback. Om serien ikke kommer inn et sted, vil jeg legge ut 30 striper på nettserier, og så glemme serien for å heller lage noe annet.

It's hard to be a tegnemann.

Dadaph elsker Compiz!

2009-01-22T02:19:00.008+01:00

Endelig er ting satt opp her. Mangler bare w32codecs i annet enn vlc, fingeravtrykksscanneren og Wiimoten.

Men enn så lenge: sånn ser det ut:

Vel, ting er mer enn bare et bakgrunnsbilde. Jeg elsker å kunne snu litt på mine fire skrivebord...raskt og enkelt, og det går så glatt at man ikke merker det. Er så vant til å jobbe på flere skrivebord nå at Windows føltes som steinalder da jeg måtte bruke det de dagene jeg ventet på ny PC.

Det siste bildet var tatt i går og viser bare noe av det jeg har fått igang. I dag fungerer både Playstation-spill og World of Warcraft, faktisk med overaskende god framerate. PCen begynner å bli LAN-klar da.

Og det trådløse nettet startet endelig da jeg fant bryteren på fronten. Typisk meg å overse slikt og tro ting er mer komplisert enn det er. Faktisk er dette nå det mest brukervennlige operativsystemet jeg vet om. Ting bare...fungerer. Mangler noe, får jeg det til gjennom et raskt Google-søk.

Dette er altså noe annet enn Windows Vista sin "omg operativsystemet kan ikke installeres....FORDI!...prøv fra starten", som jeg fikk mens jeg ventet på at Ubuntu-DVDen skulle brennes ut.

I tillegg kjører jeg nå to skjermer. Helt rått. Spille/jobbe/chatte på en, mens jeg ser film på en annen. Eller omvent...konge!

Dadaph fikk pakke!

2009-01-21T02:20:00.002+01:00

Ja, langt tidligere enn jeg ventet da jeg bestilte PCen på lørdag. Men i dag kom den altså.

4.1 kg veide pakken, som jeg fikk æren av å bære en kilometer fra postkontoret. Inni var det en søt liten laptop, som jeg tenkte å gi navnet Gud jr....etter at den forrige het Gud. Men så var det ikke så populært med mellomrom i navn, så navnet ble dessverre bare Gud...igjen.

Vista ble raskt fjernet. Tok som vanlig kortere tid å laste ned og brenne en Linux-distro enn å så mye som se den første oppstartsskjermen i systemet. Og når den i tillegg gav meg en generisk feilmelding "Noe gikk galt, start installeringen på nytt", var det klart: her skal det ikke tukles med ubrukelige operativsystemer fra Microsoft nei. Og mens Ubuntu ble installert, passet jeg på å fjerne Vista-klistremerket og den ubeskrivelige klissete guggen som holdt det fast...hadde bare operativsystemet vært like stabilt som klistremerket. Jeg laget en liten Tux-tegning og klistret over det verste.

Ubuntu gikk overaskende greit å sette opp. Nå er jeg veldig vant til Debian, men ting er ganske likt, og jeg slapp til og med å installere nvidia-driverne før jeg fikk komme inn i X. Strålende. Stått på med å installere ditt og datt i hele kveld, men nå begynner ting å se riktig ut. Eneste jeg sliter med nå er å finne ut hvor pokkern PCen skal stå...så jeg fortsatt får plass til å tegne og spise. Ordner seg nok.

Dadaph kjøper PC

2009-01-17T18:43:00.003+01:00

Vel, etter et års tid med hosting, døde endelig Debian-maskinen min i dag, bare to år gammel. Den ble gradvis verre. Random reboots som først skjedde kanskje månedlig, begynte så å skje ukentlig, og siden rett før jul, daglig. En random reboot var nesten garantert hver morgen da jeg startet PCen. Så det er nesten en lettelse at zombien endelig er død. Backups fikk jeg tatt i tide selvsagt, bortsett fra alle OpenTTD-savene mine, inkludert den jeg jobbet med siden jul, med superstasjonen med over 28 tog :(

Men nå fikk jeg bestilt den laptopen jeg har tenkt på lenge, en Lenovo Thinkpad SL500. Ser ut til å bli en god, og adskillig mer fleksibel erstatning. Kommer til å gå for Ubuntu denne gangen. Ingenting imot Debian, annet enn småting som at det var et helvete å installere Nvidia-drivere skikkelig for å komme inn i X.

Nå ble det teknisk her, men jeg må fortelle at jeg for øyeblikket befinner meg i limbo. Mens jeg venter på laptopen, må jeg dessverre bruke en PC med operativsystemet Windows Vista installert. Det minner meg virkelig om hvor steinalder Microsoft sine systemer er. Et operativsystem som fungerer TREGT, uten engang å ha nyttige grafiske effekter som gjennomskinnelighet(skikkelig) og zooming, ikke engang flere skrivebord om gangen! Jeg har trykket ctrl+alt+piltast minst femti ganger i dag, av ren refleks. Fysjameien.
Det eneste som mangler for mitt eget personlige helvete er nå en pizza med ananas på.

Nei...gleder meg til skikkelig Ubuntu-laptop med Compiz Fusion.

Dadaph tar tiden!

2009-01-15T21:27:00.002+01:00

Begynner å bli Olsenbanden-titler på innleggene her, men et mønster må man jo følge.

Flere lurer på hvor lang tid jeg bruker på å tegne en stripe, og hvorfor jeg aldri klarer å svare nøyaktig.
Vel, en stripe er noe jeg lager i fire forskjellige prosesser: ide, blyantskisse, tusjing og farging. Tiden på hver av disse kan variere mellom en time eller tre, alt etter hvor komplekst stripen er å lage, eller hvor godt jeg jobber. Ideelt klarer jeg fint en stripe per dag, om jeg ikke blir distrahert altfor mye.

Jeg starter sånn ved 14-15-tiden ved å lage en blyantskisse på en ide jeg allerede har liggende. Om stripen er lett frem og enkel å tegne, tar ikke dette så lang tid, men ofte må jeg gjøre litt research eller lage små skisser ved siden av, der jeg prøver ut ting som kameravinkler og detaljer...er litt kjipt å tegne feil på originalen jeg jobber på.

Om jeg er passe flittig, er stripen tusjeklar sånn ved 16-1630-tiden. Jeg bruker pennesplitt som jeg dypper i flytende blekk, så er en del pirkearbeid, men resultatet blir så mye bedre. Jeg tusjer også i to omganger, med to forskjellige tykkelser på splittene. En for figurer og ting i forgrunnen, og en for bakgrunner. Forgrunnene tar gjerne en times tid på en standard stripe, men ofte mye mer om det er mange figurer, og om de løper rundt eller slåss. Bakgrunnene tar sjeldent altfor lang tid, men jeg passer også på å ikke slurve for mye. Hender jeg tegner mye feil, så da må jeg markere dette slik at jeg kan rette det opp i Photoshop før jeg legger på farger.
Jeg scanner og spiser middag sånn rundt 19-20-tiden.

Natta er fargetid. Jeg retter eventuelle feil på stripen i Photoshop(for eksempel, stripen jeg tegnet i dag har et svart område under en pult, som ble veldig stygt, jeg vil heller legge en litt mørk farge der, så da må hele det svarte feltet fjernes. Med tegnebrett er det heldigvis ikke så komplisert, mer som å tegne en liten del av tegningen igjen, men slippe alt sølet med blanco.
Uansett pleier jeg å starte sånn ved 1-tiden og holde på til 3-4, alt etter hvor komplisert stripen er å farge. Er det en gjennomgående bakgrunn og de samme figurene i hver rute, går det radig. Men er det kamper eller branner eller nye figurer jeg aldri har farget før, statister og lignende, eller nye bakgrunner, kan det fort ta lang tid.

Mens jeg sitter oppe om natta, har jeg alltid et ark foran meg. Jeg tenker mye bedre om natta, så da kommer ideene ofte rennende. Men ikke garantert...iblant må jeg sitte med en film og sette på pause av og til og tvinge meg til å presse ut noen ideer før jeg tillater meg selv å fortsette filmen.
Ideer bare kommer, men det som tar tid er å jobbe med dem til de blir gode. Må også velge hvilke ideer jeg mener er de beste i hodet mitt, og så kanskje kombinere med andre ideer, til de virker. Det er ikke noe man bare kan sette seg ned og gjøre. Man må ta det etter humøret. Og som sagt er humøret mitt oftest om natta.

Så svaret "hvor lang tid bruker du på en stripe", må bli "ca 8 timer totalt, pluss/minus". Og da snakker vi om en arbeidsdag. Jeg bruker faktisk ikke så mye lengre tid om jeg lager en halvside...kanskje fordi jeg der jobber på et helt A4-ark istedenfor på et halvt A3-ark, slik at tegningene til sammen blir like store...jeg vet ikke. Men nå prøver jeg iallefall å lage en stripe daglig og en halvside ukentlig. Forhåpentligvis vil jeg også lage sider av en annen serie sånn innimellom, når jeg har tid og føler for det.

Tidkrevende hobby, men veldig avslappende og koselig å sitte å tegne. At jeg koser meg såpass med det selv, er det eneste som holder jobben gående.

Dadaph oppdaterer

2009-01-15T04:35:00.003+01:00

Åja, jeg har visst en blogg nå.
Det er lett å gjemme, spesielt når jeg aldri planla å opprette en.
Men når jeg først har en, har jeg flere innlegg på vei, jeg må bare tenke gjennom dem og formulere dem riktig. Det er jo kjempeviktig når jeg har såpass mange lesere(du som leser dette nå: gratulerer, du har vunnet en bil).

Forøvrig regner jeg med at folk som på en eller annen måte finner veien hit vet hvem jeg er, men for de som ikke vet det: Hei, jeg heter Bård, gutt(duh), er 26 år, er høy mørk og singel(hint hint alle damer) og bor nær Grønmo utenfor Oslo. Jeg liker dataspill, filmer og tegneserier.
Jeg tegner også tegneserier selv(som du sansynligvis vet om du først har funnet veien hit), som jeg legger ut på nettserier.no. Mine til nå mest kjente verk er Sagaen om Dadaph Serraph og Avis Maritima Stulta. Ikke noe særlig med andre ord, men hey, et sted må man starte. For øyeblikket holder jeg på med fire prosjekter, Avis Maritima Stulta, Democrazy, Dadaph in Space(arbeidstittel), samt et jeg ønsker å holde hemlig litt til.
For å lese mer om meg, kikk innom hjemmesiden min, eller se hva jeg har tegnet sånn ellers på Deviantart.

Blir ikke oppdatert kjempeofte dette, men jeg har nå litt å fortelle.
Trolig vil jeg forklare litt om historien bak Avis Maritima Stulta snart. Fortelle om mine arbeidsvaner, interesser, irriterende synsing, samt andre ting jeg driver med, en blogg altså.
Om det faktisk er noen som leser dette(det med bilen var bare en spøk altså), kan man gjerne kommentere. Men det skjer ikke, for dette er det jo ingen som leser. Hahaha. I made a funny!

Dadaph sier wops!

2009-01-09T01:30:00.001+01:00

Wops!

Jeg opprettet en konto for å svare på et annet innlegg et eller annet sted her, men så ballet det seg på under registreringen, og wips, så sitter jeg plutselig med en blogg og lurer på hva pokkern jeg skal skrive for noe.

Ettersom det er rimelig tomt her for øyeblikket, gir jeg dere en dinosaur på trehjulssykkel. Godt nyttår!